Gebyr for butikker mv. som bryter plikten til å tilby kontant betaling

Plikten til å tilby kontant betaling

Forbrukers rett til å betale med kontanter er regulert i finansavtaleloven § 2–1, som trådte i kraft i oktober 2024. De næringsdrivendes motsvarende plikt til å tilby kontant betaling er spesifisert i § 2-1 tredje ledd:

"I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner." 

Plikten har særlig betydning for butikker, overnattingssteder og serveringssteder. Forbrukertilsynet har gitt veiledning om plikten. 

Overtredelsesgebyr

Gebyr for brudd på plikten til å tilby kontant betaling er hjemlet i finansavtaleloven § 7–2 og den sk. utmålingsforskriften. Utmålingsforskriften beskriver hvordan gebyret skal beregnes, og setter en øvre grense for gebyrene på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner. Bestemmelsene i utmålingsforskriften trådte i kraft 1. mai 2025.