Høyesterett om aksjonærs plikt til å innbetale en kapitalforhøyelse

En aksjetegners forpliktelse til å innbetale en kapitalforhøyelse faller ikke bort selv om fristen for å melde kapitalforhøyelsen er oversittet, når dette skyldes tegnerens betalingsmislighold.

Publisert: Selskapsrett

Et aksjeselskap skulle gjennomføre en kapitalforhøyelse. Det ble i den forbindelse inngått en gjensidig forpliktende og bindende avtale mellom selskapet og en aksjetegner om at selskapet skulle levere 75 000 aksjer mot at tegner innbetalte 12 millioner kroner.

Det følger av aksjeloven § 10-9 første ledd at kapitalforhøyelsen må meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter tegningsfristens utløp. Før kapitalforhøyelsen kan meldes må aksjeinnskuddet være ytet fullt ut. Beløpet ble imidlertid ikke betalt innen fristen. Det følger da av aksjeloven § 10-9 tredje ledd at dersom kapitalforhøyelsen ikke er meldt innen fristen, kan ikke kapitalforhøyelsen registreres. Aksjetegningen er da ikke lenger bindende.

Selskapet mente imidlertid at aksjonæren fortsatt var bundet av avtalen om aksjetegningen og å innbetale aksjeinnskudd på 12 millioner kroner. Selskapet anførte at avtalen reguleres av alminnelige avtale- og kontraktsrettslige regler og at aksjeloven § 10-9 tredje ledd ikke løser spørsmålet.

Selskapet tapte i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett kom derimot til at aksjetegneren fortsatt var forpliktet.

Høyesterett

Høyesterett mente at det var inngått en gjensidig forpliktende avtale mellom selskapet og aksjonæren om aksjetegning. En avtalepart kan ikke hevde seg ubundet på grunnlag av alminnelige regler om ugyldighet og mislighold, når det er hans eget forhold som er grunnen til ugyldigheten eller misligholdet, mente Høyesterett.

Når det gjelder aksjeloven § 10-9 tredje ledd, mente Høyesterett at den bestemmelsen skal forstås slik at tegningen ikke lenger er bindende dersom oversittelse av meldefristen skyldes selskapets eller øvrige tegneres forhold. Dersom lovgiver hadde ment å fravike et så grunnleggende kontraktsrettslig prinsipp, og innføre en regel om at en part kunne fri seg fra egen avtaleforpliktelse ved selv å misligholde denne, så måtte dette klart ha fremgått.

En regel om at mislighold av egen betalingsforpliktelse skulle kunne føre til at forpliktelsen faller bort, ville dessuten samsvare dårlig med prinsippet om objektivt ansvar for egen pengemangel. En slik regel ville også gitt tegneren en spekulasjonsmulighet - i realiteten en opsjon.