Evalueringen av åpenhetsloven er ferdigstilt

Evaluering etter to år

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for disse områdene. 

I forarbeidene til åpenhetsloven (Prop. 150 L (2021–2022)) varslet BFD at loven skulle evalueres etter at den hadde virket en periode. Formålet med evalueringen har vært å vurdere:

1. effekten av loven
2. om mindre virksomheter også skal være omfattet (terskelverdier)
3. om lovens virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning mv.
4. om det bør innføres en plikt til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted

Kunnskapsgrunnlaget besår av utredninger fra KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO. I tillegg ble det avholdt et innspillsmøte om åpenhetsloven 5. november 2024, som også Revisorforeningen deltok aktivt i.

Effekt av – og erfaringer med loven så langt

Oppsummert om effekten av og erfaringene med åpenhetsloven:

Økt bevissthet

Åpenhetsloven har bidratt til økt bevissthet og kunnskap om virksomhetenes egne leverandørkjeder og om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjedene

Systematisk arbeid og bedre forankring

Mange virksomheter jobber mer systematisk og målrettet enn tidligere med ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendig arbeid. Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er sterkere forankret internt i virksomhetene

Få rapporterte forekomster av faktiske brudd

Kun et fåtall av virksomhetene viser til faktiske brudd på menneskerettighetene eller anstendige arbeidsforhold i sine redegjørelser

Faktiske forbedringer

Loven har medført enkelte tilfeller av konkrete forbedringer for arbeidstakere og sårbare grupper

Behov for veiledning

Det er behov for kompetanseheving og mer veiledning på innholdet i lovens plikter

Arbeidsbyrde og skjemavelde

Virksomhetene opplever økt arbeidsbyrde som følge av utsendelse av generiske, manuelle spørreskjemaer. Funnene i evalueringen kan indikere at det ikke er tydelig nok kommunisert hva prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet faktisk innebærer. Departementet understreker at det ikke er i tråd med åpenhetslovens intensjon å sende ut standardiserte spørreskjemaer til alle leverandører for å kartlegge deres arbeid med aktsomhetsvurderinger

Forholdet til andre rapporteringskrav og EU-lovgiving

Det er identifisert et stort behov for å harmonisere rapporteringskrav og unngå dobbelrapportering, spesielt mellom åpenhetsloven, regnskapsloven og likestillings – og diskrimineringsloven. Virksomhetene påpekte at dobbeltrapportering skaper unødvendige administrative byrder og gjør at rapporteringen blir fragmentert og vanskelig tilgjengelig for brukerne. Evalueringen peker på flere innspill om at dersom en virksomhet allerede er omfattet av reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven, bør virksomheten gis unntak fra redegjørelsesplikten i åpenhetsloven

Terskelverdier

Åpenhetsloven har nå andre terskelverdier enn regnskapsloven, noe som skyldes at regnskapsloven har blitt endret etter at åpenhetsloven trådte i kraft. Det er delte syn i vurderingen av hvilke terskelverdier som bør ligge til grunn i åpenhetsloven.

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner ønsker at alle virksomheter, uavhengig av størrelse, skal omfattes av loven. Dette begrunnes med at små virksomheter også kan være ledd i globale leverandørkjeder med høy risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Det er likevel bekymring for at små virksomheter ikke har ressurser til å håndtere kravene. Rapporten peker også på at små virksomheter uavhengig av lovkrav likevel indirekte påvirkes gjennom krav fra større aktører i leverandørkjeden. Flere aktører mente at terskelverdiene i åpenhetsloven må harmoniseres med terskelverdiene i regnskapsloven slik at det blir enklere å forholde seg til reglene. Dette vil medføre en betydelig innsnevring av virkeområdet sammenlignet med i dag.

I lys av EUs nye aktsomhetsdirektiv og endringene i regnskapsloven, vurderer departementet nå om terskelverdiene bør justeres for å sikre bedre harmonisering.

Utvidelse til å omfatte miljøpåvirkning

Dagens lov omfatter kun virksomheters ansvar for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Rapporten viser at det er støtte blant sivilsamfunnsaktører og enkelte virksomheter for å utvide åpenhetslovens virkeområde til også å omfatte miljøpåvirkning. En slik utvidelse ville vært i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, som allerede inkluderer miljø som et sentralt område for aktsomhetsvurderinger.

EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD), vedtatt i 2024, pålegger større selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø. Direktivet krever videre at virksomheter utarbeider klimaplaner i tråd med Parisavtalen.

Den 26. februar 2025 la EU-kommisjonen frem sin Omnibus forenklingspakke. Det forventes endringer i aktsomhetsdirektivet som følge av omnibus-prosessen. Departementet vurderer hvordan norsk rett skal tilpasses dette direktivet, samt det pågående forenklingsarbeidet.

Informasjon om produksjonssted

Åpenhetsloven pålegger i dag virksomhetene å gjennomføre og å redegjøre for aktsomhetsvurderinger og besvare informasjonskrav fra allmennheten ved forespørsler. Åpenhetsloven (og OECDs retningslinjer) inneholder imidlertid ikke en plikt til å offentliggjøre informasjon om produksjonssted.

Det er delte syn i saken om et eventuelt krav til virksomhetenes publisering av produksjonssted. Sivilsamfunnsaktørene tar til orde for at virksomheter bør publisere produksjonssted, mens det også kommer frem betydelige motforestillinger fra industrivirksomheter. Motforestillingene knytter seg spesielt til personalets sikkerhet og risiko for lokale konflikter. Videre trekkes det frem at en særnorsk plikt til å navngi leverandører eller oppgi produksjonssted vil kunne vanskeliggjøre arbeid med å bygge tillit og relasjoner til leverandører, noe som kan være i strid med lovens formål.

Veien videre

Rapporten slår fast at en evaluering av åpenhetsloven etter to år er for tidlig til å kunne fastslå de reelle effektene av loven. Evalueringen har likevel vært verdifull med tanke på kartlegging av virksomheters og sivilsamfunnets erfaringer med henholdsvis pliktene og rettighetene.

Departementet tar med seg innspillene i det videre arbeidet med åpenhetsloven. Her vil det også være sentralt å følge med på den internasjonale utviklingen og arbeidet med Omnibus forenklingspakken i EU.

Eventuelle endringsforslag til åpenhetsloven vil bli drøftet i et høringsnotat og sendt på offentlig høring. Tidslinjen for dette er ikke nærmere omtalt i rapporten.