Personlig ansvar for daglig leder

En daglig leder for et skipsverft (AS) ble holdt personlig ansvarlig for deler av tapet til en av kreditorene da det var gitt mangelfull informasjon om sviktende økonomi i verftet.

Publisert: Selskapsrett

I 2010 og 2011 fikk verftet i oppdrag å bygge tre båter. Økonomien og økonomistyringen i byggeprosjektene var meget dårlig og førte til at det ble åpnet konkurs i selskapet i oktober 2011. Det ble utbetalt en dividende på under 5 prosent til uprioriterte kreditorer. Saksøker, som leverte og installerte elektrisk utstyr, tapte om lag 3,4 millioner kroner.

I Lagmannsretten ble daglig leder dømt til å betale 750 000 i erstatning til elektrofirmaet. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom.

Ansvarsgrunnlag

Vilkårene for personlig ansvar for blant annet daglig leder i et aksjeselskap følger av aksjeloven § 17-1 første ledd, som lyder:

«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»

Selskapets situasjon

Høyesterett konstaterte at selskapet var svært tynt kapitalisert ut fra selskapets drift. Selskapet var avhengig av kreditt fra underleverandører og at oppdragsgivere betalte løpende. Kostnadene med å bygge de tre båtene ble betydelig høyere enn forutsett.

Samtidig var det svært mangelfull økonomistyring i selskapet. Selv om selskapet reelt var insolvent senest i midten av august 2011, ble ikke styret og daglig leder klar over dette før i oktober 2011.

Daglig leders informasjonsplikt og det personlige ansvaret

Høyesterett mente at insolvente selskaper som mottar nye leveranser på kreditt plikter å informere om situasjonen til kontraktspartene. Dette følger av ulovfestede krav til aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter.

Det personlige ansvaret etter aksjeloven § 17-1 rekker ikke nødvendigvis like langt som selskapets varslingsplikt. Ledelsen må ha et visst handlingsrom så lenge ledelsen på et forsvarlig grunnlag bygger på at selskapet er solvent. Høyesterett skriver at det ikke bør inntre noe personlig ansvar selv om selskapet nok er insolvent, dersom det er et realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs, selskapets ledelse arbeider aktivt og lojalt med dette for øyet og kaster inn kortene innen rimelig tid.

Dette kom imidlertid ikke på spissen da det her ikke var snakk om noen redningsaksjon. Selskapets regnskaps- og rapporteringsrutiner var svært mangelfulle og daglig leder var rett og slett ikke klar over at selskapet var insolvent.

Daglig leders ansvar for regnskap og formuesforvaltning

Høyesterett viste til aksjeloven § 6-14 der det fremgår at daglig leder «skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte».

Daglig leders forsømmelse av disse pliktene satte både han selv og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og gjorde det i realiteten umulig for dem å ivareta hensynet til selskapets kreditorer. Høyesterett fant det da riktig at daglig leder ble idømt personlig ansvar etter aksjeloven § 17-1.