500 på DnR-konferansen

DnR-konferansen er en à la carte fagkonferanse med 16 enkeltkurs og to plenumsseanser.

Rikets tilstand

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus eiendom, satte tonen. Det er betydelig usikkerhet, men det vil helst gå bra i Norge. Mye avhenger av renteutviklingen, slo hun fast.

Usikkerhet med Trump

Økt global usikkerhet skyldes i stor grad USAs nye America First-linje, hvor alt vurderes ut fra hva USA får tilbake gjennom avtaler og handel, og landets lederrolle i verden tillegges mindre vekt. Blant allierte stilles det spørsmål om USA lenger er til å stole på.

En av de viktigste konsekvensene er at Europa må ta større ansvar selv, blant annet for forsvar. Innen 2035 skal EU og Norge øke sine forsvarsutgifter fra 1,9 til 5 % av BNP. Trolig er dette likevel av det gode for Europa, selv om bakteppet kan være ubehagelig nok. Effektene for BNP-veksten vil være moderat og komme gradvis – anslagsvis 0,2 til 0,3 % per år.

Effektene vil være størst for USA selv, som opplever en importtoll på opp mot 20 %, åtte ganger høyere enn før Trump. Kina, som har tapt 20 % av sin eksport til USA, har i stor grad klart å erstatte dette volumet med eksport til andre markeder.

For Europas del har ikke økt toll slått ut i økt inflasjon, men i lavere økonomisk vekst.

Fryktindeksen har falt, men ligger fortsatt høyt. Tollgrepene i USA omfatter hele verden og usikkerheten en betydelig. Global vekst hemmes av lavere handel.

Situasjonen i Norge

USA-toll er ikke veldig dramatisk for Norge. Kun 4 % av norsk eksport går til USA. Vårt fokus må være mot Norden og EU, hvor 85 prosent av vår eksport går.

Normal vekst her hjemme er rundt 1,5 pst. per år. Den var veldig lav i fjor, men har tatt seg noe opp i år, og Norges Bank forventer at vi får en stabil økonomisk utvikling fremover. Det ble bl.a. vist til Norges Banks regionale nettverksundersøkelse, som viser hva bedriftene tror om produksjonen kommende kvartal. Bygg og anlegg og varehandel sliter fortsatt. Veksten har vær negativ, nesten i resesjon de siste to år, men nå er det forventning om lavere rente og høyere aktivitet.

Det er ventet at oljeinvesteringene vil falle og at vekstmotoren næringen har vært for økonomien, vil avta. Veksten i sysselsetningen avtar – særlig innen IKT og administrative tjenester, mens den øker innen offentlig administrasjon og forsvar. Samlet sett er det de bransjene som er renteutsatt som sliter mest.

Konsumenttilliten har ligget historisk lavt etter pandemien, og ligger fortsatt under historisk snitt. Vi trenger rentenedgang før dette stabiliserer seg, sa Due-Andresen. Også boligprisene er høyst rentesensitive.

Hva skal til for at renten kommer videre ned?

Utviklingen i inflasjonen er avgjørende. Det er ikke så sannsynlig at høyere tollsatser bidrar til høyere importert inflasjon. Importert inflasjon ligger under historisk inflasjon. Det er i første rekke norsk inflasjon som er problemet, sa Due-Andresen.

Utsiktene for norsk økonomi er helt ok om renta kommer ned. Teoretisk mulighet for 2 rentekutt før årsskiftet. Og videre rentekutt neste år.

Økonomisk kriminalitet – oppdatering om trusselbildet

Gunnar Holm Ringen, som er avdelingsdirektør etterretning og forebygging i Økokrim, ga forsamlingen en oppdatering om trusselbildet vi står overfor internasjonalt og nasjonalt.

Han åpnet med å si at Økokrim hele tiden har vært ivrige tilhengere av revisjonsbransjen, som de anser er viktige i forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Og at ett og annet forbedringspunkt vil bidra til at vi blir enda bedre.

Legale virksomheter misbrukes til hvitvasking

De profesjonelle kriminelle bruker i økende grad legal virksomhet til hvitvasking og annen kriminell virksomhet. Grenser utviskes, og bruk av vold og trusler øker. Det er et tøffere klima, og Politiet møter nå oftere bevæpning også i økokrimsaker.

- Har dere sett «den sorte svane», spurte han forsamlingen. Ble dere overrasket? Det ble vi også: - Overrasket over at noen ble overrasket. Det er ikke den ting som skjedde der som ikke også skjer i Norge. Og også her ser vi en økning i profesjonelle tilretteleggere – advokater, revisorer og regnskapsførere som tilrettelegger for integrering av illegale midler i legale virksomheter.

Innsidetrusler

Økokrim har nå også en del saker med innsidere. Bedriftene bygger opp bedre vern mot eksterne trusler, og kriminelle endrer strategi. I økende grad brukes innsidere, som ofte verves gjennom bruk av lokkemidler eller trusler.

Bedragerier mot det det offentlige

Registerkriminalitet tapper statskassen for store beløp. Økt digitalisering og forenkling har bidratt til økt misbruk. Slik kriminalitet går på tilliten løs, og  Økokrim jobber tett med ulike statlige aktører for å tette hull.

Politiet jobber både reaktivt og i økende grad proaktivt, med straffesaker og forebygging. Etterretningsinformasjon brukes til å velge passende spor for å lukke sårbarheter.

Økte ressurser til Økokrim

Det jobber 80-90 personer med etterretningsarbeid og forebygging, og det er iverksatt flere nye satsningsområder. Totalt er det nå mellom 330 og 350 ansatte i Økokrim. Ikke så mange politifolk, men økonomer, revisorer, jurister, statsvitere og andre.

Antall bedragerier har økt vanvittig de siste årene, og har tvunget frem økt satsning fra Økokrim. Ringen minnet om at dette også er et viktig område for revisorer med tanke på MT-meldinger.

Politiet vil også øke innsatsen med å inndra fortjeneste fra straffbare handlinger. Ringen var også klar på at her har Politiet vært altfor dårlige.

- Straff i form av fengsel er en kalkulert risiko for disse folkene. Det gir status. Vi må ramme dem der det svir mest. Vi må inndra fortjenesten. Og potensialet er enormt. Den svarte økonomien i Norge er anslått til 70-80 milliarder per år.

Ny plattform skal gi bedre utnyttelse av informasjon

Økokrim mottar så mange rapporter at det nå bygges en helt ny plattform for å utnytte bedre den informasjonen vi får. Vi vil også legge betydelig mer vekt på å gi dere som er rapporteringspliktige en tilbakemelding. Her har vi vært for dårlige, sa Ringen, som lovet forbedring.

Hva slags informasjon har Økokrim?

I 2024 ble det levert 34 000 anmeldelser om økonomisk kriminalitet. Rundt 85 % av disse dreier seg om bedragerier. Mange av de kriminelle opererer i andre jurisdiksjoner. Det sier seg selv at det må satses mer på forebygging. Vi kan ikke arrestere alle, sa Ringen.

Politiet mottok i tillegg 2 800 anmeldelser for miljøkriminalitet og 3 100 tips i 2024. Og det er store mørketall.

MT-meldinger – gode rapporter fra revisor

I 2024 mottok Økokrim 30 659 meldinger om mistenkelige transaksjoner. I tillegg kommer en stor mengde informasjon fra samarbeidende aktører i inn- og utland. Samlet mottar Politiet 60-80 000 rapporteringer per år.

Utviklingen i MT-meldinger fra revisorer er ikke god. - Jeg skulle gjerne ønsket at tallet på innrapporteringer fra revisorer og regnskapsførere var høyere. Her er det 100 % sikkert mer å hente, sa Ringen.

Han minnet også om at det å rapportere etter hvitvaskingsloven ikke er det samme som å anmelde. Om dere ikke får avkreftet en mistanke – rapporter, sa Ringen, som også forsikret at meldinger de får fra revisor blir behandlet med diskresjon. Informasjonen om hvem som har rapportert blir ikke bragt videre.

Ringen understreket også at det er mye bra rapporter fra revisorer. - Dere legger arbeid i rapporteringen, og disse bidrar, sammen med rapportering fra banker og andre, i stor grad til å identifisere kriminelle nettverk.

Oppsummering og råd til revisor

• Viktig å ha fokus på mulig hvitvasking/økonomisk kriminalitet
• God forståelse av riskoforhold, herunder hva som er å anse som flagg/mistenkelige forhold – konkret
• Jevnlig oppdatering på mulige indikatoerer
• Økt aktsomhet i revisjon av risikobransjer
• Gjennomfør tilstrekkelige undersøkelser der det avdekkes røde flagg/mistenkelige forhold
• Send rapport til FIU når mistanke ikkje er avkreftet

Samfunnseffekter av revisjon

Sveinung Fjose, partner i Menon Economics, presenterte rapporten Samfunnseffekter av revisjon, som Menon har utarbeidet på oppdrag fra Revisorforeningen.

- Som økonomer vet vi at verdien av varer og tjenester er lik betalingsvilligheten. Nå skal jeg forsøke å overbevise om at verdien er noe mer.

- Hvorfor har vi egentlig revisjon? Jo, fordi bedriftsledere har eller kan ha interesse av å holde tilbake informasjon, eller gi feilaktig informasjon for å tjene mest mulig penger.

Om ikke informasjonen som gis er riktig, påvirker det bedriften, de ansatte og eierne. Og enda viktigere, næringslivet gjennom høyere transaksjonskostnader. Vi må kunne stole på regnskaper. Mange har nytte av det, kunder, myndigheter og flere andre.

En stor andel selskaper har ikke plikt til å ha revisor, men velger likevel å ha det. Fordi det har verdi.

Revisjon er god samfunnsøkonomi

En bedrift sparer tilsynelatende penger på ikke å ha revisjon. Den andre siden av regnestykket er at staten taper proveny. Faktisk om lag det samme beløp bedriften sparer. Leverandører, kunder og andre som samhandler med bedriften må gjøre egne undersøkelser for å sikre seg.

I Skatteetatens divisjon innsats er det 1000 ansatte. Arbeidstilsynet, politiet med flere må bruke mer ressurser på kontroll og etterforskning. Jeg sier ikke det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt ikke å ha revisjon for små virksomheter, men høyst sannsynligvis er det det. I alle fall er det slik om tersklene for revisjon heves ytterligere.

Sammenhengen mellom BNP og tillitsnivå

Om Norge hadde hatt Frankrikes eller Italias tillitsnivå, ville hver og en av oss hatt rundt 200 000 mindre å rutte med.

Konklusjonen er at revisjonens samfunnseffekter kan ikke reduseres til en bedriftskostnad. Den bidrar til å sikre proveny, opprettholde høy tillit og styrke samfunnets evne til å kapitalisere på både menneskelige og naturgitte ressurser, sa Fjose.

Paneldebatt - revisors rolle i forebygging av økonomisk kriminalitet

Plenumsseansen ble avsluttet med en debatt ledet av Revisorforeningens adm. direktør Karen Kvalevåg. I panelet deltok Gunnar Holm Ringen, Økokrim, Herman Skibrek, PwC og Anne Grethe R. Wirum fra SLM-revisjon.

Ringens buskap til revisorene: - Er du i tvil, ring en venn (Økokrim). Mitt inntrykk er at revisor ofte har en ubevisst tendens til å lete etter forhold som bekrefter at regnskapet er riktig, i stedet for motsatt. Og da finner du ofte det det du leter etter. Anbefalingen er: - Har du mistanke, og ikke får den avkreftet, rapporter!

Herman Skibrek sa at ofte kan det være slik at man ser det ikke før man tror det. - Leter du ikke etter de røde flaggene, ser du de heller ikke. Han presiserte likevel at de som firma har gode rutiner på dette. Også Anne Grethe R. Wirum mente innsatsen i eget firma er god.

- Jeg synes vi er ganske flinke. Hennes klare råd til sine revisorkolleger var: - Vær kritisk, kjenn din kunde, og er du uenig, ikke gi deg!