Bærekraftsrapportering: CSRD bølge 2 og 3 utsettes i to år

- EUs "stopp klokken"-direktiv utsetter den trinnvise innføringen av bærekraftsrapporteringsdirektivet CSRD i to år for foretak som ellers ville blitt rapporteringspliktige i 2026 og 2027 (bølge to og tre).

• Store foretak (bølge 2) får utsatt rapporteringsplikten til 2028 for regnskapsåret 2027. Dette er foretak som overskrider to av tre terskler: balansesum: 290 millioner kroner, salgsinntekter: 580 millioner kroner, antall ansatte: 250 årsverk, og som ikke er omfattet av bølge 1.
• Noterte foretak i kategoriene små og mellomstore foretak (bølge 3) får utsatt rapporteringsplikten til 2029 for regnskapsåret 2028.
• Store foretak som i tillegg er foretak av allmenn interesse (noterte, bank og forsikring) og har over 500 ansatte årsverk (bølge 1) får ikke utsatt rapporteringsplikten. 

Stopp klokken

- Revisorforeningen støtter forslaget fra Finansdepartementet om å endre overgangsreglene til lovreglene om bærekraftsrapportering i tråd med «stopp klokken»-direktivet.

- Det er veldig bra at Finansministeren allerede har avklart at han tar sikte på å endre våre overgangsregler slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU. Det er viktig og bra at Finansdepartementet nå følger dette raskt opp med en høring. Rask gjennomføring i Norge er viktig for å sikre forutberegnelighet for de berørte foretakene.

- Forslaget handler i prinsippet om å kjøpe seg tid mens det jobbes videre med forslaget om å heve størrelsesgrensene for rapporteringsplikt etter CSRD permanent. Dette vil i tilfelle redusere antallet foretak som omfattes av direktivet med 80 %, sier adm direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

1100 norske foretak får utsatt rapporteringsplikten i to år

Bærekraftsrapporteringsdirektivet er gjennomført i norsk lovgivning. Den trinnvise innføringen av bølge en, to og tre er regulert i forskrift, mens de permanente reglene om størrelsesgrenser og rapporteringskrav er fastsatt ved lov. «Stopp klokken» kan fastsettes ved forskrift, noe som bør kunne gjøres raskt. Lovendring må til for at de andre endringene som måtte komme fra EU skal gjelde her hjemme.

- Finansministeren har allerede forsikret at vedtakene i EU vil bli gjennomført raskt også i norsk lovgivning. Det innebærer i første omgang at rundt 1 100 norske foretak som etter gjeldende lovgivning ville blitt rapporteringspliktige i bølge to og tre (i 2026 og 2027) får utsatt plikten i to år. Blir også resten av forslaget fra EU-kommisjonen vedtatt, så vil brorparten av disse foretakene bli permanent unntatt fra plikten til å utarbeide bærekraftsrapport, sier Kvalevåg.

Flere vil velge frivillig rapportering

-  Vi forventer at mange av foretakene som fritas fra pliktene likevel vil rapportere bærekraftsinformasjon. Markedet etterspør stadig opplysninger om hvordan foretakene påvirker sine omgivelser, styrer risiko og utnytter muligheter relatert til klima, miljø om mennesker, sier Kvalevåg.  I den forbindelse er det avgjørende at det foreligger en frivillig standard som ivaretar markedets behov for relevant og sammenlignbar informasjon, avslutter Kvalevåg.