Caiano-saken: Viktig dom om unntak fra tilleggsskatt

Selskapet Caiano AS fylte ut næringsoppgaven til skattemeldingen ved hjelp av et standard årsoppgjørsprogram. Medarbeideren som sto for utfyllingen, klikket på feil alternativ i en nedtrekksmeny, noe som førte til at det ble oppgitt for lav inntekt til skattemyndighetene. Feilen førte til at et utbytte i fritaksmetoden ble tilbakeført to ganger slik at inntekten ble om lag 155,6 millioner kroner for lav.

Skattemyndighetene ila tilleggsskatt med 20 %. Selskapet gikk til sak for så vidt gjaldt tilleggsskatten med påstand om at feilen faller inn under unntaket fra tilleggsskatt for åpenbare regne- og skrivefeil i skatteforvaltningsloven § 14-4 (1) b.  Selskapet vant frem i tingretten, men lagmannsretten mente slike menneskelige feil ikke omfattes av unntaket.

Det var enighet om at feilen ikke var tilsiktet.

Selskapet anket avgjørelsen til Høyesterett. Ved anken ga Den norske Revisorforening og Regnskap Norge et felles skriftlig innlegg for Høyesterett til belysning av allmenne interesser, jf. tvisteloven § 15-8 første ledd.

Høyesteretts dom

Høyesteretts flertall la til grunn at ved elektronisk innlevering kan unntaket fra tilleggsskatt for åpenbare regne- og skrivefeil også omfatte feil som oppstår fordi utfylleren krysser av for uriktig svaralternativ i et årsoppgjørsprogram eller velger feil alternativ i en nedtrekksmeny. Dette er en viktig avklaring som Høyesterett oppsummerer slik:

(43) Mot denne bakgrunn kan rettstilstanden oppsummeres slik: Unntaket i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b omfatter feil som begås under utfylling av skattemeldingen, og som resulterer i en utilsiktet uoverensstemmelse mellom utfyllerens intensjon og det som kommer til uttrykk. I tillegg til klassiske regne- og skrivefeil omfatter unntaket blant annet manglende forståelse av dataprogrammets funksjonalitet, avkryssing av feil svaralternativ og uriktig valg i en nedtrekksmeny. Feil forståelse av de opplysningene som skal fylles inn, faller derimot utenfor. Det samme gjør uteglemmelser av inntekter som skulle vært ført inn.

Det ble derfor avgjørende at retten fant det sannsynlig at utfylleren hadde ment å trykke på riktig alternativ i nedtrekksmenyen, slik hun hadde gjort tidligere inntektsår. Det var i hvert fall ikke klar sannsynlighetsovervekt for det motsatte.

Etter en konkret vurdering kom Høyesterett videre til at feilen var «åpenbar», altså så iøynefallende at ligningsmyndighetene ikke kunne unngå å oppdage at oppgaven er feil hvis de gransket oppgavene med alminnelig nøyaktighet. Ved å sammenholde postene kunne man ikke unngå å oppdage at det var en feil i næringsoppgaven, mente retten. Det er ikke et krav at det må være åpenbart hva som er riktig.

Flertallet kom derfor til at vilkårene for unntak fra tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b er oppfylt.

Dissens

Dommen ble avsagt under dissens (3-2). Også mindretallet (to dommere) mente at utilsiktede tastefeil eller feilklikk ved digital utfylling, for eksempel i forbindelse med valg av alternativ i en nedtrekksmeny, må sidestilles med tradisjonelle skrivefeil.

Mindretallet mente imidlertid at feilen som ble gjort i dette tilfellet ikke kan klassifiseres som en «skrivefeil», men at feilen skyldtes en vurderingssvikt av materiell karakter da utfylleren aktivt overstyrte det som var forvalget i nedtrekksmenyen.