EU vil standardisere hvordan tilsyn vurderer hvitvaskingsrisikoen din – høring nå ute

Hva handler dette om, og hvorfor er det relevant nå?

AMLA (Authority for Anti-Money Laundering and Countering the Financing of Terrorism) har sendt et utkast til teknisk reguleringsstandard (RTS) på høring. Standarden fastsetter en felles metodikk for hvordan tilsynsmyndigheter skal vurdere og klassifisere hvitvaskingsrisikoen til rapporteringspliktige i ikke-finansiell sektor – en kategori som omfatter revisorer, regnskapsførere, skatterådgivere, advokater, eiendomsmeglere, tjenesteytere for selskaper og truster, forhandlere av høyverdige varer og kunst, og spillselskaper.

Bakgrunnen er EUs antihvitvaskingspakke fra 2024 (forordning 2024/1624 og direktiv 2024/1640), som blant annet opprettet AMLA og innførte krav om at tilsyn skal risikovurdere hver enkelt rapporteringspliktig – ikke bare bransjen som helhet. I dag gjør tilsynsmyndighetene dette svært ulikt fra land til land; noen bruker over 200 datapunkter, andre har ingen systematisk vurdering på enhetsnivå. AMLA skal nå harmonisere dette.

Det er verdt å merke seg at regelverket ennå ikke er formelt innlemmet i EØS-avtalen, og at det pågår en egen norsk prosess: Finansdepartementet sendte i januar 2026 en arbeidsgrupperapport om norsk gjennomføring av antihvitvaskingspakken på høring (frist 30. april 2026), med sikte på at Norge skal innføre de nye reglene parallelt med EU innen 10. juli 2027. Det er også uavklart hvordan Norge skal forholde seg til AMLA, som formelt er et EU-byrå og ikke automatisk et EØS-organ. Denne konsultasjonen er derfor et tidlig signal om hva som etter hvert kan bli førende også for Finanstilsynets tilsyn med norske revisorer – men den norske rettslige rammen er fortsatt under avklaring.

Hva sier forslaget?

Metodikken bygger på tre trinn:

Først vurderer tilsynet iboende risiko ut fra sektorspesifikke datapunkter (16 ulike lister, tilpasset ulike typer rapporteringspliktige – revisorer, regnskapsførere og skatterådgivere er én egen kategori). Risikoen klassifiseres i fire nivåer: lav, middels, betydelig eller høy.

Deretter vurderes kvaliteten på hvitvaskingsrutinene (kontrollene) til den enkelte virksomhet, klassifisert fra svært god til dårlig kvalitet.

Til slutt kombineres disse til en restrisiko – vektet slik at iboende risiko veier tyngst, med mindre kontrollkvaliteten er like god eller bedre.

Tilsynet kan hente informasjonen både direkte fra virksomheten og fra andre kilder – inkludert eksterne revisorer, andre tilsynsmyndigheter og hvitvaskingsenheter (FIU-er). Det betyr at revisors egne vurderinger og rapportering også kan bli brukt som grunnlag når tilsynet vurderer risikoen hos andre rapporteringspliktige virksomheter revisor reviderer.

For små virksomheter (færre enn fem årsverk og under 600 000 euro i årlig omsetning) foreslås en forenklet ordning: redusert sett med datapunkter, og de trenger normalt ikke rapportere på kvaliteten av egne rutiner – med mindre tilsynet vurderer hele bransjen som høyrisiko, da kan full rapportering kreves også fra små aktører.

Metodikken er foreslått å gjelde fra 31. desember 2028, med første vurderinger i 2029 basert på tall for foregående år.

Hva betyr dette i praksis?

For norske revisjonsselskaper, særlig mindre og mellomstore, er dette relevant på to måter:

Som rapporteringspliktig selv vil dere på sikt kunne bli vurdert etter denne metodikken, med konkrete datapunkter tilsynet vil be om eller hente fra andre kilder. Terskelen for "liten virksomhet" (under fem årsverk / 600 000 euro omsetning) er lav og vil trolig treffe en stor andel av bransjen, noe som isolert sett er positivt med tanke på rapporteringsbyrde.

Som ekstern revisor for andre rapporteringspliktige kan deres vurderinger av klienters hvitvaskingsrutiner bli etterspurt og brukt av tilsyn til å justere klientens kontrollscore. Det underbygger betydningen av at revisors arbeid på hvitvaskingsområdet er godt dokumentert.

Hva bør du gjøre?

Fristen for å svare til AMLA er 27. september 2026, med offentlig høringsmøte 10. september. Finanstilsynet ber spesielt om at aktører melder fra om forhold av særlig betydning for norske interesser.

Revisorforeningen vurderer å gi høringsinnspill, både til AMLA direkte og til Finanstilsynet. Har dere erfaringer med hvitvaskingstilsyn i dag – enten som rapporteringspliktig selv eller som revisor for andre bransjer – som bør løftes inn i et slikt innspill, hører vi gjerne fra dere.