Høyesterettsdom om avskjæring av underskudd

Høyesterett var enig med staten i at fremførbart underskudd skulle avskjæres da en aksjonær kjøpte seg opp fra 16 til 100 prosent i selskapet.

Publisert: Skatt

Armada Eiendom AS

Armada Eiendom AS var et eiendomsselskap som hadde solgt eiendomsprosjektet og opphørt virksomheten. Balansen besto av en kontantbeholdning på kr. 42 mill. og en omstridt fordring på 10 mill. Selskapet hadde et fremførbart underskudd på 35 mill.

Asker Eiendom AS, som eide 16 prosent av aksjene i selskapet, kjøpte resten av aksjene for kr. 42 mill. Et eiendomsprosjekt som Asker Eiendom AS hadde forhandlet om ble overtatt av Armada. Det fremførbare underskuddet ble dels brukt mot overskudd fra dette eiendomsprosjektet og dels mot konsernbidrag fra andre konsernselskaper.

Skatteloven § 14-90

Om lag halvparten av underskuddet var anvendt da skatteetaten tok opp saken og mente underskuddet skulle avskjæres etter reglene i skatteloven § 14-90.

Etter skatteloven § 14-90 skal underskudd falle bort dersom det har skjedd endringer i eierforholdene i selskapet, f.eks. ved aksjesalg, og det er sannsynlig at utnyttelse av skatteposisjonen er det overveiende motivet for transaksjonen.

Dette er den første Høyesterettsdommen som gjelder vilkårene for å anvende avskjæringsregelen i skatteloven § 14-90. Dommen gir flere viktige avklaringer når det gjelder tolkningen av bestemmelsen.

Høyesteretts vurderinger

Vilkåret etter skatteloven § 14-90 er at «det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen (underskuddet) er det overveiende motivet for transaksjonen».

«Overveiende motiv»

Ut fra forarbeidene mente Høyesterett at vurderingen av motivet skal skje på objektivt grunnlag, dvs. at motivet skal fastlegges på grunnlag av de ytre omstendighetene i saken og ikke ut fra skattyters subjektive formål. På dette punktet skiller avskjæringsregelen i skatteloven § 14-90 seg fra den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Høyesterett mente videre at både ordlyden og forarbeidene taler for at det ikke skal stilles krav til kvalifisert overvekt av skattemessige motiver for at bestemmelsen kommer til anvendelse. Det er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt, dvs. at skattemotivene er større enn andre motiver. Høyesterett presiserer at dette ikke betyr at det kun er momenter som kan tallfestes som skal tillegges vekt. Momenter som omfanget av virksomheten som videreføres, finansiell sikring og sikring av nødvendige leveranser er eksempler på forhold som vil kunne inngå i vurderingen av om transaksjonen er overveiende skattemessig motivert.

Høyesterett var også klar på at det ikke skal foretas noen illojalitetsvurdering ved anvendelse av denne avskjæringsregelen. Skatteloven § 14-90 kan komme til anvendelse selv om det ikke fremstår som en illojal omgåelse av skattereglene å la selskapet få benytte skatteposisjonen.

Den konkrete vurderingen

På tidspunktet da aksjene ble kjøpt var virksomheten i Armada opphørt og underskuddet kunne ikke utnyttes av Armada siden det ikke var planlagt annen inntektsgivende virksomhet der. Underskuddet på 35 millioner kroner ga en nominell skattefordel på 9,8 millioner og var betydelig selv om skattefordelen diskonteres.

Det måtte fremstå som sannsynlig for kjøper av aksjene at underskuddet kunne utnyttes ved:

  • Renteinntekter fra kjøper da kjøpesummen ble lånt av Armada som dermed fikk renteinntekter.
  • Eiendomsprosjektet som ble lagt inn i Armada av kjøper.
  • Konsernbidrag fra kjøper og andre konsernselskaper.

Det «overveiende motivet»

Verdien av selskapet som ble kjøpt målt mot kjøpesummen må ha vært enten ubetydelig eller negativ for kjøper – objektivt bedømt – dersom man ser bort fra skatteposisjonen. Spørsmålet blir da om det skattemessige motivet var det «overveiende» motivet.

Armada og Asker Eiendom AS hadde anført at motivet for aksjekjøpet var å avslutte medeierskapet for å sikre seg mot uforutsette store administrasjonskostnader i årene fremover. Videre at man ønsket å frigjøre kapitalen som var bundet opp gjennom aksjeposten og at man hadde en gevinstmulighet knyttet til den omstridte fordringen.

Høyesterett vurderte disse anførslene, men fant at det var lite realitet i argumentene. Høyesterett kom til at det var muligheten for å utnytte underskuddet som fremsto det overveiende motivet for aksjekjøpet og at underskuddet dermed bortfalt etter reglene i skatteloven § 14-90.