Ikke skjerpet beviskrav ved belastende faktum

Høyesterett kom til at det ikke skal anvendes et skjerpet beviskrav ved avgjørelsen av størrelsen på erstatningen til staten etter en grov skatt- og avgiftsunndragelse.

Publisert: Skatt

To søsken ble i tingretten dømt til flere års fengsel for grovt merverdiavgiftsbedrageri, grovt skattesvik og brudd på regnskapsloven ved drift av flere restauranter. De ble også dømt til å betale erstatning til staten på om lag 32 millioner kroner. Selskapene søsknene drev var avviklet og slettet så det var på det rene at det forelå et endelig økonomisk tap for staten.

I lagmannsretten ble fengselsstraffen satt betydelig ned som følge av svært lang saksbehandlingstid. Videre ble erstatningsbeløpet satt ned til om lag 17, 5 millioner kroner da lagmannsretten la til grunn at det skulle anvendes et skjerpet beviskrav ved utmåling av tapet.

Høyesterett

Spørsmålet om erstatning er et sivilrettslig krav som staten anket til Høyesterett. Høyesterett kom til at lagmannsrettens anvendelse av et skjerpet beviskrav ved avgjørelsen av omfanget av det erstatningsrettslige kravet, bygget på uriktig rettsoppfatning.

Hovedregelen i sivile saker er at retten skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Det har imidlertid vært lagt til grunn et skjerpet beviskrav for faktiske omstendigheter som innebærer at en part har opptrådt sterkt klanderverdig, eller som av andre grunner vil være særlig belastende. Det skjerpede beviskravet har imidlertid bare blitt lagt til grunn ved vurderingen av om handlingen er begått og ved spørsmålet om det er årsakssammenheng mellom handlingen og den oppståtte skaden, uttalte Høyesterett.