Medlemsutvalg for revisjonspliktgrenser - sluttrapport

Revisorforeningens Medlemsutvalg for revisjonspliktgrenser ble nedsatt tidligere i år for å utrede et solid grunnlag for bransjens og foreningens syn på revisjonsplikten og grensene for den. Nå foreligger Medlemsutvalgets sluttrapport.

Medlemsutvalget fremhever betydningen av å skape en god forståelse for den samfunnsmessige betydningen som revisjon har. Revisjon medfører en kostnad for det reviderte foretaket, som naturlig må inngå i en kost-nytte-vurdering av revisjonsplikten. Det er samtidig godt hold for å mene at det har en samfunnsmessig kostnad å forenkle bort revisjon, og at den kostnaden kan være høy.

Revisjon er en sentral kontrollfunksjon i samfunnet

Tillit som ikke støttes av fungerende kontrollmekanismer, vil etter hvert forvitre. Når en rekke utviklingstrekk utfordrer tilliten, øker betydningen av disse kontrollmekanismene. Revisjon som institusjon og revisors arbeid utgjør en helt sentral kontrollfunksjon i samfunns- og næringslivet, og er en viktig del av totalforsvaret for å opprettholde tilliten i samfunnet. Høy grad av tillit i samfunnet, har en betydelig verdi, og revisjon er blant de samfunnsinstitusjonene som bidrar.

Revisor kommuniserer med omverden, og står offentlig til ansvar for sine konklusjoner overfor brukerne av regnskapet, skattemeldingen og annen informasjon som revisor attesterer på. Revisors uavhengighet er en grunnleggende forutsetning for samfunnsoppdraget. Uavhengigheten er noe av det som tydeligst skiller en revisor fra en regnskapsfører. Revisor er allmennhetens tillitsperson.

En rekke forhold i samfunnet må virke sammen for å holde på det høye tillitsnivået vi har. Revisor bidrar blant annet med økt trygghet for at viktig informasjon fra organisasjons- og næringslivet er etterprøvd og korrekt.

Revisorer bidrar til å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet, og sikrer at selskaper følger lover og regler. Revisorene fungerer som en viktig kontrollinstans og bidrar til å holde selskaper i en presset situasjon på den rette siden. Dette har stor betydning for sunn og god drift, og for å opprettholde rettferdig konkurranse.

Situasjonsbeskrivelse

Det norske næringslivet og samfunnet preges av og til samfunnsinstitusjonene. Det vil ha stor betydning for livskvaliteten og tryggheten i samfunnet vårt å bevare dette tillitssamfunnet. Tillitsnivået har dessuten en betydelig økonomisk verdi. Tallene indikerer at Norges BNP ville kunne bli redusert med opp mot 200 000 kroner per innbygger, eller om lag 1000 milliarder kroner, hvis tillitsnivået var som i Italia eller Frankrike.

Norge har et godt utgangspunkt. Samtidig er det en rekke utviklingstrekk som utfordrer tilliten i samfunnet.  Her er noen av de trekkene som utfordrer samfunnet vårt:

• Økte trusler fra fremmede stater
• Verdensordenen for handel slår sprekker når tollmurer igjen bygges opp
• Internasjonal påvirkning blant annet gjennom innvandring og flere utenlandske aktører i norsk næringsliv, utfordrer det høye norske tillitsnivået
• Betydelige utfordringer knyttet til klimaendringer og bevaring av natur og biologisk mangfold
• Digitale motorveier for informasjonsoverføring over internett, blant annet innenfor betaling, handel og offentlige registre, gir store effektiviseringsgevinster i samfunnet, men medfører også sårbarheter som kan svekke tilliten
• Den teknologiske utviklingen påvirker i stor grad den informasjonen vi får, inkludert hvordan og av hvem informasjonen kan endres og verifiseres
• Cyber-kriminalitet, der hackere utnytter tilgang til datasystemer til utpressing, sabotasje og spionasje
• Befolkningen får i stadig større grad den informasjonen de baserer sin virkelighetsforståelse på fra ulike informasjonskanaler på internett og sosiale medier
• Vi ser nå en utvikling i retning av statlig meningsstyring i mange land, inkludert i land hvor pressefriheten tradisjonelt har stått sterkt

Disse truslene setter den verdifulle tilliten under press. Det er avgjørende å påse at vi klarer å snu denne utviklingen. Effektive kontrollmekanismer er helt nødvendige for å holde på tilliten. All erfaring tilsier at tilliten må støttes av kontrollfunksjoner som folk kan stole på.

Medlemsutvalgets vurderinger

Revisjon er en del av tillitsinfrastrukturen i samfunnet vårt. Verdien av tillit er betydelig, og kostnaden ved redusert tillit er tilsvarende stor.

• Revisjon og revisorer bidrar med å sikre etterlevelse av sentrale lover og regler, forebygge feilrapportering og økonomisk kriminalitet, og styrke tilliten til regnskaper og ledelse i næringslivet.
• I Norge skal revisor signere skattemeldingen som en del av den lovfestede revisjonen. Dette er en tilleggskontroll som styrker etterlevelsen på skatteområdet.

Bransjen og Revisorforeningen bør behandle spørsmålet om revisjonsplikt med utgangspunkt i hvilket behov samfunnet har.

• Revisjon gir klare gevinster for samfunnet og det enkelte foretaket, samtidig som det medfører en kostnad for det reviderte foretaket. Derfor er det naturlig at det også i denne sammenhengen foretas en kost-nytte vurdering. En forsvarlig utført revisjon krever et visst minimum selv i mindre og lite komplekse virksomheter.
• Selv om det ikke lar seg gjøre å måle effekten, er det godt hold for å mene at det har en samfunnsmessig kostnad å forenkle bort revisjon, og at den kostnaden kan være høy.
• Tilleggsverdien av revisors signering av skattemeldingen, bør heller ikke undervurderes.
• Etter medlemsutvalgets syn er det flere forhold som er fremhevet i rapporten, som tilsier at det vil medføre en uforholdsmessig høy kostnad for samfunnet å øke grensene for revisjonsplikt. Dette gir også holdepunkter for at en lavere grense for revisjonsplikt kan gi en samfunnsmessig gevinst. Medlemsutvalget anser likevel at de påpekte forholdene per i dag ikke tilsier en fornyet vurdering av unntakene fra revisjonsplikt.
• Medlemsutvalget har vurdert alternativer til revisjon, og spesielt den danske modellen med utvidet gjennomgang. Etter en samlet vurdering har medlemsutvalget kommet til at den danske modellen med utvidet gjennomgang ikke bør innføres i Norge.
• Medlemsutvalget mener at det kan være vel verdt å se på en løsning for revisjonsplikt basert på foretaksspesifikke risikoforhold, slik de har i Danmark. Hva slags risikoforhold som nærmere bestemt skal utløse revisjonsplikt bør utredes nærmere.
• Medlemsutvalget mener at det har stor betydning for hele bransjen at vi klarer å kommunisere godt om verdien av revisjon. Utredningen har tydeliggjort at foreningens og bransjens viktigste oppgave, også i en debatt om revisjonsplikt, er å få frem hva revisjon bidrar med og hva samfunnet risikerer å tape ved å fjerne revisjonsplikt.
• Revisjon er en samfunnsinstitusjon som bygger tillit.