Når småbedriften sparer – men samfunnet betaler
Revisjon er en uavhengig gjennomgang og vurdering av en virksomhets regnskap og økonomiske forhold. Å bruke penger på revisor kan for mange småbedrifter fremstå som en unødvendig kostnad. Men fraværet av revisjon er ikke gratis. Det offentlige, næringslivet og samfunnet betaler – med høyere kostnader, lavere tillit og svekket kontroll.
Av Karen Kvalevåg, Revisorforeningen og Sveinung Fjose, Menon Economics
En fersk analyse Menon Economics har utført på oppdrag for Revisorforeningen, viser at manglende revisjon i små selskaper fører til tapt skatteproveny, mer økonomisk kriminalitet og økte kontrollkostnader for staten. Dette handler ikke bare om tall – men om bærekraften i den norske samfunnsmodellen.
Når revisjonen uteblir, må fellesskapet kompensere
Siden 2011 har små aksjeselskaper hatt mulighet til å velge bort revisjon. Menons gjennomgang viser at tre av fire norske aksjeselskap har gjort nettopp det. I et mikroøkonomisk regnestykke kan det virke rasjonelt å spare noen titusenlapper i revisjonshonorar. Men i det store bildet blir resultatet et annet.
Småbedrifter uten revisor rapporterer oftere feil i merverdiavgiften. Basert på Skatteetatens egne kontroller estimerer vi et årlig provenytap på hele 2,5 milliarder kroner – bare på MVA. Det er mer enn kostnadene ved å drifte Regjeringen og Kongehuset til sammen i 2024, ifølge Statsbudsjettet.
Svak rapportering, ubevisst regelbrudd og i verste fall økonomisk kriminalitet er ikke isolerte problemer. Når skatteinngangen svikter, må andre betale regningen – i form av høyere skatter, dårligere tjenester eller redusert tillit til systemet.
Tillit – Norges skjulte vekstmotor
Det er lett å overse hvor viktig tillit er for norsk økonomi. Men i et globalt perspektiv er Norge et tillitssamfunn. Vi stoler på hverandre, på institusjoner og på at regnskapene stemmer.
Forskning viser at denne tilliten er økonomisk verdifull. Svært verdifull. Basert på analyser fra Algan og Cahuc (2010), viser våre beregninger at Norge ville hatt 23–25 prosent lavere BNP per innbygger dersom tillitsnivået var på samme nivå som i Frankrike eller Italia. For en gjennomsnittlig nordmann utgjør det over 100 000 kroner i tapt velferd hvert år. Tillit gjør at vi kan handle raskere, samarbeide mer, kontrollere mindre – og dermed skape mer.
Revisjon er én av pilarene denne tilliten hviler på.
Økt risiko og lavere kredittverdighet
Når selskaper ikke revideres, stoler banker og investorer mindre på tallene deres. Det betyr dårligere lånebetingelser, høyere kapitalkostnader og lavere vekstpotensial. Mange bedrifter som frivillig velger revisjon gjør det nettopp fordi det gir dem troverdighet og tilgang på finansiering.
Andre næringslivsaktører – kunder, leverandører og samarbeidspartnere – påføres også ekstra kostnader. Uten en revisor til å kontrollere kvaliteten på regnskapene, må aktørene gjennomføre egne undersøkelser, ta høyde for usikkerhet – eller i verste fall avstå fra å inngå samarbeid. Dette er ikke bare ineffektivt, det hemmer verdiskaping.
Revisjon er mer enn kontroll – det er samfunnsbygging
Revisjon er et system for ansvarlighet. Det beskytter ansatte mot juks, sikrer eiere mot manipulasjon, gir skattemyndighetene bedre grunnlag og hjelper samfunnet med å opprettholde ryddighet og rettferdighet.
Tillit er lett å ta for gitt, men det er krevende å bygge opp, og lett å rive ned. Når vi diskuterer betydningen av revisjon i små bedrifter, må vi derfor løfte blikket. Vi må ikke bare se på hvor mye hver bedrift kan spare, men på hva samfunnet risikerer å tape.
Norge er en tillitsøkonomi. Revisjon er en viktig del av dens fundament.