Ny dom i Høyesterett om grensen mellom vedlikehold og påkostning

Det gis ikke direkte fradrag for kostnader til forsterking av dam, selv om kostnadene kom som følge av nye og strengere krav til damsikkerhet fra myndighetene.

Publisert:

Kostnadene måtte derfor aktiveres som påkostning.

Saksforholdet

Svartevassdammen som ligger på grensen mellom Sirdal og Sandnes stod ferdig i 1976. I 2010 kom det ny forskrift om damsikkerhet som medførte at dammen måtte forsterkes i perioden mellom 2011 og 2014.

Lyse Energi, som eide 41,1 prosent av dammen, krevde fradrag for sin andel kostnadene, om lag 44,8 millioner kroner. Med unntak for et mindre beløp, 1,64 millioner kroner, mente Sentralskattekontoret for storbedrifter at utgiftene måtte aktiveres og avskrives over 67 år, jf. skatteloven § 18-6 fjerde ledd.

Lyse Energi anførte bl.a. at arbeidene bare har medført at et anlegg som tilfredsstilte de strengeste sikkerhetskrav da det ble bygget, nå tilfredsstiller dagens tilsvarende krav. Det er akseptert at en oppgradering til den standard som i dag tilsvarer standarden på anskaffelsestidspunktet er vedlikehold.

Staten på sin side argumenterte for at oppgraderingen av demningen innebar vesentlige fysiske og tekniske endringer og derfor måtte aktiveres.

Tingretten og lagmannsretten dømte i favør av staten.

Høyesteretts vurderinger

Ved vurderingen av om det foreligger en påkostning fremstår de tekniske og fysiske forholdene som det viktigste vurderingskriteriet, mente Høyesterett. Altså i hvilken grad eiendelen er fysisk eller teknisk endret sammenlignet med opprinnelig stand.

Riktignok godtas det at man tar hensyn til den alminnelige standardhevingen som har skjedd for materialer eller deler. Men da er det en forutsetning at det foreligger et vedlikeholdsbehov som ikke bare er et utslag av at tilsvarende standard i dag er høyere, typisk at en eldre del er slitt og uansett bør skiftes ut, skriver Høyesterett.

At forsterkningen av demningen skjedde som følge av et myndighetspålegg kan ikke tillegges vekt. Høyesterett viste i den forbindelse til uttalelser i forarbeidene (Ot.prp. nr. 35 (1990-1991 side 118) da adgangen til direkte utgiftsføring av påkostninger på driftsmidler følge av påbud om forbedringer av indre eller ytre miljø ble opphevet.

Skattemyndighetene har godtatt oppdatering av dataprogrammer i takt med den teknologiske utviklingen som vedlikehold, typisk endringer i brukergrensesnitt og kapasitet ut fra tidsmessige krav til brukervennlighet og kompatibilitet, jf. Finansdepartementets uttalelse 26. oktober 2011. Dette kan ikke tillegges vekt, mente Høyesterett, da uttalelsen uttrykkelig fremstår som et unntak fra de vanlige kriteriene for hva som regnes som vedlikehold.

Konklusjon

Høyesterett viste til at de teknisk-fysiske endringene var vesentlige og dette taler klart for at arbeidene skal klassifiseres som påkostninger som må aktiveres og avskrives over 67 år. At disse endringene ikke går ut over det som har vært nødvendig for å opprettholde demningens relative standard, nemlig som en demning som fortsatt oppfyller de strengeste sikkerhetskrav, kan ikke føre til at endringene likevel må anses som vedlikehold. Det samme gjelder den omstendighet at endringene eventuelt måtte ha liten eller ingen økonomisk verdi for eieren i et nåtidsperspektiv.

Dommen var enstemmig.