Ny forskrift lar etatene dele mer – hva betyr det for deg som revisor?
Regjeringen foreslår en ny forskrift som gir Finanstilsynet, Brønnøysundregistrene, kommunene og over tjue andre offentlige organer adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger seg imellom i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Din taushetsplikt som revisor berøres ikke – men opplysninger Finanstilsynet har om deg og revisjonsselskapet ditt kan få flere mottakere. Høringsfristen er 20. november 2026.
Hva regjeringen foreslår
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. august 2026 forslaget til en ny «ø-kriminformasjonsforskrift» på høring. Forskriften er hjemlet i forvaltningsloven § 13 g og bygger på a-kriminformasjonsforskriften fra 2022, som regulerer informasjonsdelingen i a-krimsamarbeidet.
Forslaget gir 24 organer – blant dem Finanstilsynet, Brønnøysundregistrene, Advokattilsynet, Konkurransetilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, NAV, Arbeidstilsynet og alle kommuner og fylkeskommuner – rett til å dele opplysninger med hverandre «uten hinder av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13» når det er nødvendig for arbeidet mot økonomisk kriminalitet. De samme organene kan dele videre til Skatteetaten, tollmyndighetene, politiet, Økokrims enhet for finansiell etterretning (FIU) og NTAES. Organene får også hjemmel til å sammenstille personopplysninger, også med helautomatiserte analyseverktøy.
Forskriften gir en rett til å dele, ingen plikt. Delingen skal være skriftlig og dokumentert, og kan ikke skje dersom den er et uforholdsmessig inngrep overfor den opplysningene gjelder. «Økonomisk kriminalitet» er definert bredt og omfatter blant annet skattesvik, regnskapskriminalitet, konkurskriminalitet, misbruk av offentlige registre, korrupsjon og hvitvasking.
Dette betyr forskriften for deg
Din taushetsplikt er uendret. Forskriften regulerer deling mellom offentlige organer. Revisors taushetsplikt etter revisorloven, rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven og reglene for hva du skal gi Finanstilsynet, er som før. Du får ingen ny plikt – og ingen ny rett – til å dele opplysninger om kundene dine.
Kundenes forhold er fortsatt vernet hos Finanstilsynet. Finanstilsynets taushetsplikt om «kunders forhold» etter finanstilsynsloven § 2-7 løftes ikke av forskriften. Arbeidsgruppen kaller Finanstilsynets stilling en «hybrid»: Tilsynet kan bare dele det som i dag er vernet av forvaltningslovens alminnelige taushetsplikt. Opplysninger om dine kunder som ligger i tilsynsdokumentasjonen, omfattes altså ikke.
Men opplysninger om deg og revisjonsselskapet kan deles. Det Finanstilsynet vet om revisorer og revisjonsselskaper – funn fra tilsyn, forretningsforhold, vurderinger av yrkesutøvelsen – er vernet av forvaltningsloven § 13, og kan etter forslaget deles med for eksempel Skatteetaten, Brønnøysundregistrene eller politiet når det er nødvendig i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Notatet nevner også at Skatteetaten allerede rutinemessig melder revisorer og regnskapsførere til Finanstilsynet når kontroller avdekker svak yrkesutøvelse. Forskriften gir denne trafikken et klart rettslig grunnlag begge veier. Med andre ord kan kvaliteten i det du leverer bli sett av flere etater enn før.
Deling til privat sektor er ikke med – ennå. Arbeidsgruppens mandat var begrenset til deling mellom offentlige myndigheter. Men notatet er tydelig på at private aktører «sitter på vesentlig informasjon» og trenger «tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og relevant informasjon» for å kunne forebygge og avverge. Spørsmålet om informasjon tilbake til private aktører, som finansforetak og revisorer. ligger i et eget spor om offentlig-privat samarbeid. Økokrims deling av opplysninger fra hvitvaskingsrapporter endres heller ikke – det håndteres i den kommende antihvitvaskingsloven.