Ny praksis for retten til pendlerfradrag

Skatteklagenemnda kom i flere vedtak i fjor frem til at Skatteetatens praktisering av pendlerregelverket har vært for streng. Bakgrunnen er Skatteetatens arbeidsgiverkontroller av Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor i 2021.

Skatteetaten følger nå opp dette og vil på eget initiativ ta opp alle saker som omfattes. Det vil gjelde saker for årene 2020 til 2023 og Skatteetaten vil ta kontakt med de som kan få en endring.

Regelverket

Pendlerfradraget er hjemlet i skatteloven § 6-13. I bestemmelsen er det tre vilkår for å få fradrag:

1. Den skattepliktige må bo utenfor hjemmet. For å ta stilling til dette vilkåret må det avgjøres hva som er den skattepliktiges skattemessige bosted etter skatteloven § 3-1 med tilhørende forskrift.
2. Fraværet fra hjemmet må være nødvendig av hensyn til arbeidet. I praksis legges det til grunn at en reiseavstand på mindre enn 100 km hver vei er for kort til at skattepliktig har behov for å overnatte utenfor hjemmet.
3. Den skattepliktige må ha hatt merkostnader på grunn av fraværet.

Hva betyr praksisendringen?

Skatteklagenemnda har konkludert med at det ikke er noe krav til hvor store kostnader en pendler må ha til sin faste bolig. Skatteetaten har tidligere ment at kostnadene må være markedsmessige, men nå endres dette.

Skatteklagenemnda har videre konkludert med at det er anledning til å delvis leie ut sin faste bolig og samtidig ha skattefri pendlerbolig, noe Skatteetaten tidligere mente det ikke var anledning til.

Skatteklagenemnda har også konkludert med at for familiependlere fra EØS-land så er det ikke krav om at boligen i hjemlandet er selvstendig når familien bor i hjemlandet. Dette betyr blant annet at det ikke er utelukket å oppnå pendlerstatus dersom felles hjem også er felles med foreldre i foreldrenes bolig. på

For nærmere beskrivelse av praktiseringen av pendlerregelverket, se prinsipputtalelse 11. desember 2025 på skatteetaten.no.