Ny trusselvurdering fra Økokrim: Kriminelle profitterer på miljøkriminalitet

Hva er miljøkriminalitet?

Begrepet miljøkriminalitet omfatter et bredt spekter av lovbrudd, men er i den aktuelle rapporten fra Økokrim begrenset til å omhandle trusler mot naturen. Eksempler er forurensing, avfallskriminalitet, handel med truede arter og ulovlig hogst. Konsekvensene er både skade på – eller tap av natur og også tapte inntekter til staten. Ofte har kriminaliteten også konkurransevridende effekt.

Hovedutfordringer

Rapporten presenterer tre hovedutfordringer som er felles for mye av miljøkriminaliteten i Norge.

1. Miljøkriminalitet skjer innenfor legale rammer - det er ofte snakk om misbruk av legale strukturer, og aktører kan drive både lovlig og ulovlig virksomhet samtidig. Ofte skjer kriminaliteten i avsidesliggende og lite befolkende områder. Dette er forhold som reduserer oppdagelsesrisikoen.
2. Miljøkriminalitet gir stort økonomisk utbytte fordi den gir muligheter for ulovlig fortjeneste, og fordi overforholdelse av miljøreguleringer nedprioriteres til fordel for økonomiske resultater.
3. Miljøkriminalitet skjer på tvers av landegrenser – og er derfor utfordrende for politiet, blant annet fordi oppfølgingen av slik kriminalitet i ulike land varierer.

Rapporten peker også på hvordan klimaendringer og stormaktspolitikk virker inn, gjennom press på naturressursene og risiko for sabotasje.

Oppfølging av miljøkriminalitet er ressurskrevende og krever kompetanse og prioritering. Beskyttelse av miljøet reguleres av mange ulike lover, som igjen følges opp av ulike tilsynsmyndigheter. Dette svekker muligheten til å se helheten i kriminaliteten, og til å rette treffsikre tiltak.

Næringslivets rolle

Næringslivet kan spille en viktig rolle i forebygging og bekjempelse av miljøkriminalitet. Spesielt næringer innen havbruk, fiskeri, avfall og transport er trukket frem som relevante, fordi de kan ha informasjon som kan styrke politiets etterretning, og bidra til tidlig varsling av ulovlige forhold.

Revisors rolle

Revisor bør være oppmerksom på risikoen for miljøkriminalitet, kanskje spesielt fordi det gjerne skjer innenfor rammene av legal virksomhet. Dette er dessuten misligheter som kan føre til bøter, tap av rettigheter til drift, og som kan være ledd i hvitvasking. Revisor bør se disse forholdene i sammenheng med etterlevelse av ISA 250 (pdf), men også ISA 315 Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon er relevant.