Økokrim sabler ned Venstre-forslag
Venstre vil heve grensen for revisjonsplikt fra sju til ti millioner kroner. Det liker Økokrim-sjef Pål Kule Lønseth svært dårlig.
Stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abida Raja fra Venstre har sendt en smørbrødliste til Stortingets finanskomité med tolv forenklingstiltak som angivelig vil spare næringslivet for 12 milliarder kroner i løpet av de neste fire årene. Et av forslagene er å heve omsetningsgrensen for revisjonsplikt i aksjeselskaper fra sju til ti millioner kroner, samt fjerning og forenkling av revisors plikt til å signere på næringsoppgaven (skattemeldingen) og kontrolloppstillingen for foretak opp til regnskapslovens definisjon av små foretak (omsetning på 168 millioner kroner, balansesum på 84 millioner kroner og 50 ansatte).
Lite begeistret
Økokrim-sjef Pål Kule Lønseth er svært lite begeistret for forslaget. Han mener tvert imot at grensene allerede er for høye.
«Etter vår oppfatning er grensene i dag allerede for høye, gitt revisors helt sentrale rolle i totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet, herunder blant annet hvitvasking – som er selve motoren i den kriminelle økonomien,» skriver han i en epost til Ap-representant Maria Aasen-Svendsrud, som er saksordfører i finanskomiteen.
Kule Lønseth påpeker at det i vurderingen av terskelverdiene for revisjonsplikt er viktig å være oppmerksom på det betydelige antallet aksjeselskaper som etter dagens regelverk ikke har revisjonsplikt.
«I september 2025 var det totalt registrert 417.507 aksjeselskaper i Brønnøysundregistrene. Av disse var det kun 136.816 aksjeselskaper med revisor. Ut fra dagens regelverk er det altså bare 33 prosent av selskapene som har revisor. En økning i terskelverdiene vil resultere i en ytterligere økning i andelen selskaper uten revisor,» skriver Lønseth.
440 milliarder
Ifølge Revisorforeningen vil en heving av grensen for revisjonsplikt fra sju til ti millioner kroner omfatte 12.000 nye selskaper med 440 milliarder kroner i samlet omsetning og 333.000 ansatte.
– Venstre har lagt frem et forslag med gode intensjoner om forenklinger for næringslivet. En utvidelse av fritaket for revisjon er imidlertid ingen god idé. Slik vi ser det, er det et tvilsomt forenklingstiltak med mange negative konsekvenser, for næringslivet selv og for samfunnet, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
Hun påpeker at bortfallet av revisjon langt fra er kostnadsfritt.
– Behovet for kontroll forsvinner ikke med revisjonsplikten. Det flyttes fra den revisjonspliktige til regnskapsbrukerne og samfunnet, som ikke lenger vil ha samme trygghet for at regnskapet er riktig og at selskapet driver seriøst, og som må gjennomføre egne kontrollhandlinger for å redusere risikoen, sier hun.
Registerkriminalitet
Også Fair Play Bygg Oslo advarer mot forslaget. Daglig leder Lars Mamen sier at både aksjeselskaper, enkeltpersonforetak og organisasjoner brukes til det han kaller registerkriminalitet.
– Det vil si at noen bruker et registrert foretak og sender inn falske opplysninger til offentlige registre, sier han.
Ifølge Mamen kan både Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, Nav og Kartverket brukes til å registrere falske opplysninger. Disse kan igjen brukes til kredittbedrageri, skattesnusk, momssvindel, trygdesvindel, falske lånesøknader, konkurskriminalitet, arbeidslivskriminalitet, ID-svindel og velferdskriminalitet.
– Når man har kontroll over et organisasjonsnummer, kan man sende inn opplysninger til Brønnøysund. Disse blir i liten grad kontrollert, men registreres og brukes som grunnlag for blant annet kredittvurderinger.
Fair Play Bygg får inn en stor mengde varsler om firmaer som opererer med åpenbart fiktive regnskaper.
– Vi deler denne informasjonen med politi, skatt og våre samarbeidspartnere. Slik har vi hindret kredittsvindel for titalls millioner kroner i 2025. Vi mener at omfanget av registerkriminalitet i Norge årlig summerer seg til titalls milliarder kroner, sier Mamen.
Han er, i likhet med Økokrim, lite begeistret for Venstres forslag om å heve omsetningsgrensen for revisjon.
Fiktive regnskaper
– Jeg skjønner godt at Venstre vil lette byrdene av pålegg for næringslivet, men det er et spørsmål om dette forslaget er tilstrekkelig gjennomtenkt. Vi ser at mange av dem som sender inn fiktive regnskaper, har en omsetning rett under revisjonsgrensen. Slik kan de makse kreditten uten at noen kontrollerer dem. Jeg tror det er for tidlig å heve terskelverdien for revisjon slik situasjonen er i dag.
Fair Play Bygg-sjefen mener revisor har et viktig samfunnsoppdrag og er en sentral del av «totalforsvaret» mot økonomisk kriminalitet.
– Dette forsvaret står revisorene i sammen med finansnæringen, ideelle organisasjoner, arbeidslivets organisasjoner og offentlige etater. Samfunnet har tillit til et revisorgodkjent regnskap, sier Lars Mamen.
Artikkelen er skrevet av Bjørn Henning Grandal og sto på trykk i Kapital 5/2026.