PE-fond tar eierposisjoner i revisjon
PE-fond har allerede gjort dype innhogg på eiersiden i regnskapsbransjen. Nå er fondene på full fart inn i revisjon.

Tidligere i år kjøpte det nystartede revisjonsselskapet Cedra 25 av revisjonsgiganten PwCs lokale kontorer i Sverige. I hovedsak dreier dette seg om kontorer som betjener SMB-segmentet. De fem revisjonsselskapene som står bak – Cedra, Allians, Crowe Osborne, Frejs, RSM Göteborg og Qrev – får med seg private equity-selskapet Adelis på eiersiden. Etter oppkjøpet av de 25 PwC-kontorene vil Cedra ha 500 ansatte og omsette for nærmere én milliard svenske kroner.
Omveltningene i den svenske revisjonsbransjen stopper imidlertid ikke med dette. I februar ble det kjent at KPMG selger 12 lokale kontorer til Azets, som er et konsern som leverer tjenester innen regnskapsføring, rådgivning, skatt og lønn. Azets, som er eid av PE-fondene HG Capital og PAI Partner, har hovedkontor på Skøyen i Oslo.
På ryktestadiet
I Norge er PE-selskapenes inntog i revisjonsbransjen fortsatt på ryktestadiet. Det hevdes at PE-fondet Accrue Partner skal ha signert et firma allerede, og flere selskaper skal angivelig være i loopen.
– PE-selskaper har allerede investeringer i regnskapsførerbransjen i Norge. Det er nokså nytt at de også ønsker seg inn i revisjonsbransjen. Vi vet at flere sonderer muligheter og jobber med å posisjonere seg i det norske revisjonsmarkedet. Vårt inntrykk er at de i hovedsak konsentrerer seg om markedet for revisjon av mindre og unoterte selskaper, sier administrerende direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
Leder for revisjon i PwC i Norge, Eli Moe-Helgesen, mener at det som nå skjer i Sverige, er spennende.
– Jeg har snakket med kollegaer i Sverige, og de sier at det er flere av de mindre lokalkontorene i PwC som ønsker å være med i Cedra. Det har allerede skjedd flere strukturelle endringer i PwC Sverige, og det er ikke mange år siden PwC hadde mer enn 120 kontorer, sier hun. Etter transaksjonen med Adelis vil de ha rundt 10.
I Norge har det vært tradisjon for at revisjonsselskapene er 100 prosent eid av partnere. Ifølge Kvalevåg er det imidlertid ingenting i veien for at man også her til lands kan få inn PE-fond på eiersiden. Styret i et revisjonsselskap må ha flertall av statsautoriserte revisorer med godkjenning fra Norge eller et EØS-land. Det gjelder for styremedlemmer og blant varamedlemmene. Revisorer skal også ha mer enn halvparten av stemmene i generalforsamlingen i revisjonsselskapet.
– Ansvar og kontroll over revisjonsselskapet vil derfor fortsatt være hos revisorer. Reglene bygger på EU-lovgivning og er i all hovedsak de samme i Sverige. Fra Revisorforeningens side er vi særlig opptatt av to ting: At kvaliteten og uavhengigheten til revisorene blir ivaretatt på en god måte, og at vi ikke svekker den positive samhandlingen i bransjen når det gjelder kompetansebygging og attraktiviteten til yrket, sier hun.
Kapitalintensiv bransje
Revisjonsbransjen har blitt langt mer kapitalintensiv de seneste årene, mye på grunn av behovet for tunge investeringer – spesielt i teknologi. Hele revisjonsbransjen må investere i teknologi, systemer og kompetanse for å møte behov og forventninger.
– Det er behov for å investere i teknologi og kompetanse, og mange revisjonsselskaper – også flere av de mindre og mellomstore – har kommet langt allerede. I Revisorforeningen rigger vi oss for å støtte opp om tiltak som kan bidra til å lette omstilling for alle revisjonsselskaper i SMB-segmentet. For noen selskaper kan selvsagt også eksterne investeringer være en del av dette bildet, sier Kvalevåg.
Både Kvalevåg og Moe-Helgesen mener de største aktørene i bransjen uten tvil har finansielle muskler til selv å håndtere nødvendige investeringer i teknologi og kompetansebygging.
– PwC har på verdensbasis allerede investert 10-talls milliarder i teknologi og har løftekraft til å skaffe den kapitalen som trengs. Personlig tror jeg partnermodellen kommer til å overleve for de store revisjonsselskapene. Investeringer fra PE-fond kan imidlertid være en god løsning for de små og mellomstore revisjonsselskapene, sier Eli Moe-Helgesen.
Artikkelen er skrevet av Bjørn Henning Grandal og er del av Kapital Regnskap og rådgivning 18/2025.