Regnskapsregler i fri flyt
For 470 000 foretak som avgir årsregnskap hvert år i Norge, er regnskapet helt avgjørende for økonomisk styring, og grunnlaget for alle vesentlige økonomiske beslutninger. Skal tilliten til regnskapene opprettholdes er det avgjørende at vi har et dynamisk regelverk som videreutvikles og speiler samfunnsutviklingen. Det har vi ikke lenger i Norge.
Norsk regnskaps- og bokføringslovgivning er regulert i rammelover, og forutsettes utfylt av standarder som skal sikre løpende tilpasning til blant annet samfunnsendringer, endrede forretningsmodeller og teknologiutviklingen.
Alvorlig
Derfor er det alvorlig at arbeidet med standardsetting har stoppet opp. Sentrale standarder er ikke oppdatert siden 2012, og det er dramatisk. Utdatert regnskapsregulering gir økt og utilsiktet tolkningsrom, ulik praksis, svekket rettssikkerhet og større risiko for misligheter og feil. Den nye økonomien, eksempelvis delingsplattformer og kryptovaluta er blant forhold hvor det er behov for å få gode regnskapsmessige avklaringer.
En forutsetning for gode økonomiske beslutninger
- Regnskapet er helt sentralt for at eiere, ansatte, investorer, långivere og andre skal ha økonomisk oversikt og grunnlag for å ta gode økonomiske beslutninger. Og en grunnleggende forutsetning er at vi har tydelige og fullstendige regnskaps- og bokføringsregler som sikrer kontroll og sammenlignbarhet, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
Viktig for riktig skatte- og avgiftsrapporteringen
- Uten oppdaterte standarder, sakker vi akterut, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. En ting er regnskapet som beslutningsgrunnlag og betydningen for finansiell stabilitet, like viktig er det for skatteinngangen og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Bokføringen er grunnlaget for all skatte- og avgiftsrapportering. Bokføringsreglene skal sikre at rapporteringen blir riktig og muliggjøre kontroll, sier Kvalevåg.
Finansdepartementet må ta grep
- Det er rundt 800 000 bokføringspliktige foretak i Norge, hvorav ca. 470 000 også har regnskapsplikt. Det understreker alvoret, og behovet for å få en avklaring. Fire utredninger om fremtidig organisering og finansiering ligger bak oss, og den siste har Finansdepartementet sittet på i to år uten at noe har skjedd, sier viseadm. direktør Anniken Hauglie i NHO. NHO, Revisorforeningen og Regnskap Norge tok på ny opp saken med Finansdepartementet i desember 2024 og februar 2025, men Finansdepartementet synes ikke å ha hastverk. Fremdeles står vi uten en avklaring, sier Hauglie.
Haster med en avklaring
Standardsettingen i Norge har vært organisert av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) og finansiert av dens private stiftere. Nå mangler det midler til arbeidet, og det er ikke på plass verken retningslinjer for organisering eller finansiering.
Lov- og regelverksutvikling er en offentlig oppgave
Det er kritisk å få en avklaring om hvordan dette arbeidet skal organiseres og finansieres i fremtiden. NRS er villig til fortsatt å være med å sikre at arbeidet med å utvikle og vedlikeholde standardene blir ivaretatt. Det er imidlertid ikke en privat oppgave å finansiere lov- og regelverksutvikling. Det er, og må være, en offentlig oppgave, mener NHO, Revisorforeningen og Regnskap Norge.