Revisjon – samfunnets usynlige sikkerhetsnett

Revisjon gjør at regnskapsbrukerne kan basere sine beslutninger på etterprøvbar og pålitelig informasjon. For ansatte handler dette om rettigheter og trygghet, for långivere og investorer om risikohåndtering, og for det offentlige om riktigere skatteinngang og effektiv ressursbruk. Samlet sett bidrar revisjon til at markedene fungerer bedre.

Reduserer informasjonsasymmetri og sikrer transparens

At vi kan ha tillit til at økonomisk informasjon fra selskaper er riktig og til å stole på, har høy verdi. Når en uavhengig revisor har gått god for den finansielle informasjonen, skaper det trygghet, og gjør det lettere for selskapet å få lån eller tiltrekke seg investorer. Revisjon er særlig viktig fordi selskapets ledelse ofte vet mer enn andre, og kan ha incentiver til å fremstille forhold bedre enn de rent faktisk er.

Uavhengighet og kvalitet

En viktig del av revisjonens rasjonale er å sikre uavhengighet og kvalitet. Derfor har man reguleringer som forbud mot samtidig tilbud av revisjon og visse ikke-revisjonstjenester, og obligatorisk rotasjon av ledende revisjonspartnere som reviderer foretak av allmenn interesse. Revisjonsberetningen er bevis for at en uavhengig revisor har kontrollert regnskapet. Hvis revisjonen viser at det er grunnlag for det, gir revisor offentlig uttrykk for at regnskapet er riktig. På tilsvarende måte skriver revisor under på selskapets skattemelding.

Revisors kommunikasjon med omverden – et kraftfullt virkemiddel

Revisor følger opp feil eller misligheter som blir avdekket. I de fleste tilfeller rettes forholdet etter at revisor har tatt det opp med ledelsen. Vesentlige forhold tas opp skriftlig med styret. Neste steg er at revisor tar det opp i revisjonsberetningen hvis regnskapet er vesentlig feil. Hvis revisor mener at skattemeldingen er feil, vil ikke revisor signere, og begrunnelsen sendes til skattekontoret.

Er det snakk om vesentlige lovbrudd som selskapet ikke retter opp, vil revisor trekke seg. Revisor vil også trekke seg hvis ledelsen ikke gir revisor tilgang til viktig informasjon. Da blir det også vanskelig å få ny revisor, og uten revisor går selskapet til tvangsoppløsning.

Indikasjon på hvitvasking og annen grov økonomisk kriminalitet rapporteres til Politiet.

Revisjon = tillit

Samfunnet som helhet drar nytte av revisjonens rolle som tillitsskapende institusjon. Tillit er en grunnleggende forutsetning for økonomisk aktivitet og bidrar til økonomisk vekst og velferd. Forskning viser at verdien av tillit i et samfunn er stor, og at ulik tillit kan forklare store deler av forskjellen i økonomisk utvikling mellom europeiske regioner.

Tilliten hviler på en rekke institusjoner og bygges opp gjennom samspill over tid. Hvor mye av denne verdien som relaterer seg til revisjon, er vanskelig å beregne, men flere vitenskapelige studier viser at revisjon er en avgjørende komponent for tilliten i samfunnet.

Tillit og velferd – to sider av samme sak

Dersom Norge hadde hatt samme tillitsnivå som Frankrike og Italia, ville vårt BNP vært mellom 23 og 25 prosent lavere. Beregninger Menon Economics har foretatt viser at dette ville gitt 200 000 kroner mindre i velferd per innbygger per år i Norge.

Det illustrerer viktigheten av en infrastruktur i samfunnet som sikrer fortsatt høy tillit.

Revisjon – en bærebjelke i tillitssamfunnet

Revisjon bidrar til rettferdig konkurranse, et ryddig arbeidsliv, riktigere skatteinngang og ikke minst, forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet. Samtidig reduserer revisjon behovet for ressursbruk i Skatteetaten, Arbeidstilsynet og justissektoren.

Revisjon er førstelinjen i totalforsvaret for velferdssamfunnet. De næringsdrivende sikres mer rettferdig konkurranse. Myndighetene får bedre etterlevelse og riktigere skatt. Samfunnet får et høyere tillitsnivå, mindre kriminalitet og mer velferd.