Revisjon er lønnsomt - for næringslivet og samfunnet

Av adm. direktør Karen Kvalevåg, Revisorforeningen.

Det store flertallet av virksomheter ønsker å gjøre ting riktig. Samtidig må vi erkjenne at regelverket er komplisert, og at feil skjer. I selskaper med revisor blir vesentlige feil rettet. Samtidig legges grunnlaget for gode rutiner og sunn drift.

Slik er det likevel ikke i alle virksomheter. Ved årsskiftet var det 408 500 aksjeselskaper i Norge. Bare 92 000 av disse hadde pliktig revisjon – nær åtte av ti kan velge bort revisor. Og det uten at samfunnet har etablert annen troverdig kontroll.

Det er ikke gitt at revisjon er svaret for alle, men vi som samfunn har en utfordring når så mange virksomheter i praksis ikke kontrolleres. Feil med til dels store konsekvenser skjer. Ofte.

Revisorer er samfunnets viktigste «portvoktere»

Revisor er allmennhetens tillitsperson. Virksomheten velger revisor og betaler for tjenesten, men revisor kan ikke instrueres av oppdragsgiver.

Arbeidet er en kombinasjon av veiledning, analyse, «etterforskning» og granskning. Formålet er å sørge for sunn drift, og at du og andre skal kunne stole på at det som rapporteres, er utfordret og sant.

For omgivelsene blir verdien av revisjon ofte usynlig. Bare de innvidde ser omfanget av handlinger, analyser, dialog og veiledning som følger av en god revisjonsprosess, og hvordan dette bidrar til kunnskapsoverføring, rutineforbedring og sunn drift. Og til korrigering av feil og mangler der det er nødvendig.

Revisors jobb er litt som fotballdommerens. Når publikum ikke har sterke oppfatninger om innsatsen din etter kampslutt, har du levert som forventet.

Bare helt unntaksvis vil det være nødvendig å gi beretning med merknader, eller å fratre. Det skjer når ledelsen ikke følger revisors pålegg, eller når tilliten mellom revisor og ledelsen av andre grunner er svekket.

Fravær av kontroll har en betydelig kostnad – for næringslivet og samfunnet

Forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet er en viktig oppgave for revisor.

Omfanget av alvorlig økonomisk kriminalitet øker. Det bekreftes av politiet siste trusselvurdering. Særlig urovekkende er at vi ser en utvisking av grensene mellom tradisjonell organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet, og at internasjonale forgreninger og koblinger til kriminelle gjenger ses stadig oftere.

Vi opplever at de kriminelle i økende grad misbruker legale strukturer. Og at det i all hovedsak skjer i virksomheter som er under tersklene for revisjonsplikt.

Ofre for kriminaliteten er i tillegg til det offentlige, NAV og Skatteetaten, helt ordinære næringsvirksomheter. Enten ved at de forledes til å levere varer på kreditt og ikke får oppgjør, eller at de mister oppdrag til virksomheter som systematisk driver på siden av loven.

Revisjon – en viktig del av totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet

Omfanget av svindel mot det offentlige og finansnæringen anslås å utgjøre mer enn 15 milliarder kroner årlig. NAV alene anslår omfanget til 5 milliarder per år. Særlig merverdiavgiftsvindel, men også svindel mot øvrig næringsliv og privatpersoner øker.

Bare om vi står sammen kan vi lykkes i å bekjempe den sterke veksten vi ser i bedragerier og annen organisert økonomisk kriminalitet. Alle samfunnets ressurser må tas i bruk, og vi må etablere gode systemer og kanaler for kommunikasjon og informasjonsdeling i sanntid – i det offentlige og mellom det offentlige og private.

Og det må gjøres på en måte som ikke gjør byrdene større enn nødvendig for den seriøse delen av næringslivet, som er de fleste.

Det er alvor nå. Dagens trusselbilde utfordrer tillitssamfunnet vårt og krever handling.

Vi som bransje stiller opp. Fordi tillit er det mest verdifulle vi har.