Revisjonsbransjen er i endring
Det siste året har vi hatt store strukturendringer i revisjonsbransjen i Norge. Private Equity (PE) har for alvor gjort sitt inntog, og er blitt en betydelig aktør. Den samme utviklingen ser vi i Europa og i de andre nordiske landene. Hva betyr dette for bransjen?
Av adm. direktør Karen Kvalevåg, Revisorforeningen
Veksten i PE-investeringer i næringen har de siste årene vært store i Europa og globalt. I Norge har det i 2025 og så langt i 2026 vært flere store transaksjoner. Alle de store internasjonale selskapene har solgt ut deler sin virksomhet, primært SMB-delen innenfor revisjon og revisjonsnære tjenester. BDO har solgt sin regnskapsvirksomhet, og det har vært flere oppkjøp i mellomsegmentet i bransjen.
Hos oss har PE-aktører nå rundt 20 % av markedet for revisjon og revisjonsnære tjenester, målt i omsetning. I Sverige anslås det at denne andelen har passert 25 %.
Hva gjør revisjon attraktivt for PE-selskapene?
PE-selskapene har lenge investert tungt i regnskapsbransjen både i Norge og Norden. Hva driver utviklingen innen revisjon?
PE-selskapene tiltrekkes av bransjer med stabile kontantstrømmer og potensial for vekst og konsolidering. Mange små og mellomstore revisjonsvirksomheter ser på PE som en mulighet for å vokse, bli bedre i stand til å satse innen digitalisering og KI, profesjonalisere ledelse og drift, samt sikre rekruttering og generasjonsskifter. For de store revisjonsselskapene har det vært et ønske om å skille ut deler av virksomheten for å kunne spisse seg mer mot den øverste delen av markedet og de mest komplekse problemstillingene.
PE tilfører kapital, kompetanse og nye strategier. Det gir muskler for investeringer i digitalisering, utvikling av tjenesteområder og ekspansjon. Konsolidering gir stordriftsfordeler og økt konkurransekraft.
Rollen som samfunnets tillitsperson forblir upåvirket
Hvordan påvirkes så revisors uavhengighet og tilliten til revisjonsbransjen når eksterne investorer, som også investerer i andre virksomheter, får innflytelse? Det er forståelig at slike spørsmål stilles. Selv er jeg ikke bekymret for utviklingen. Ansvar og kontroll over revisjonsselskapene vil fortsatt være hos revisorer.
Vi har et strengt regelverk for eierskap og kontroll i revisjonsselskaper, som bygger på EU-lovgivning. Styret i et revisjonsselskap må ha flertall av statsautoriserte revisorer med godkjenning fra Norge eller et EØS-land. Det gjelder for styremedlemmer og blant varamedlemmene. Revisorer skal også ha mer enn halvparten av stemmene i generalforsamlingen i revisjonsselskapet. Vi har også sterke og kompetente tilsynsmyndigheter som overvåker regeletterlevelse.
Ledelsen i revisjonsfirmaene må selvsagt likevel alltid være på vakt for en mulig økt risiko for interessekonflikter og press på etiske prinsipper. Det ligger i revisors DNA.
Revisjonsbransjen har solid etisk forankring og en sterk uavhengighets- og tillitskultur. Det er naturlig og viktig å ha tydelige spilleregler, åpenhet og gode rutiner for å håndtere mulige interessekonflikter og sikre konfidensialitet.
Revisjonskvalitet, uavhengighet og bransjesamarbeid
Vi må være åpne for nye eierskapsmodeller og samarbeidsformer i bransjen. Det vil tilføre kompetanse og motivere til omstilling og innovasjon til beste for våre kunder. Det viktigste vil likevel alltid være vårt viktige samfunnsoppdrag, som vi aldri vil gå på akkord med.
I Revisorforeningen er vi er vi kompromissløse på at revisjonskvalitet og revisors uavhengighet skal ivaretas på en god måte. Vi er også svært opptatt av at den positive samhandlingen og erfaringsdelingen vi har i bransjen om kvalitet og yrkets attraktivitet, videreføres. Det er viktig for oss som bransje, samfunnet og brukerne av tillitstjenestene vi leverer.
Bransjesamarbeidet er godt, og vi er trygge på at dette ikke bare består, men forsterkes i årene som kommer, uavhengig av eierskapsmodeller.