Revisors aksept- og fortsettelsesvurderinger ved forsinket regnskapsavleggelse

Det er et betydelig antall selskaper som ikke avlegger årsregnskap innen de fastsatte frister. Som følge av pandemien ble fristene for avleggelse av årsregnskap for 2019 og 2020 forlenget med 2 måneder for selskaper med balansedato 31.12, mens det ikke ble gitt noen forlengelse av fristen for 2021. For aksjeselskaper vil manglende innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret medføre at det blir varslet tvangsoppløsning, og Regnskapsregisteret sendte ut slikt varsel 17. mars 2023 til mer enn 2000 selskaper som ikke hadde levert årsregnskap for 2021. Antallet er noe økt fra foregående år, noe som må antas å ha sammenheng med fristforlengelse og senere utsending av varsel knyttet til regnskapsåret 2020. For de selskapene som fortsatt ikke hadde levert årsregnskapet for 2021 oversendte Regnskapsregisteret 24. april 2023 melding til Skifteretten, og tvangsoppløsning i henhold til konkurslovens regler gjennomføres fortløpende av de enkelte tingrettene.

De fleste selskapene som har blitt varslet om tvangsoppløsning som følge av manglende innsendt årsregnskap har ikke revisjonsplikt og har valgt at årsregnskapet ikke skal revideres. Det er imidlertid også et betydelig antall selskaper som har valgt revisor og hvor revisor ikke har fratrådt som følge av manglende regnskapsavleggelse eller andre grunner, herunder selskaper hvor dette er et forhold som er gjentakende over år.

Forsinket regnskapsavleggelse er et brudd på sentrale lovbestemmelser, og det er en forventning om at slike lovbrudd avhjelpes innen rimelig tid og slik at de ikke blir gjentatt påfølgende regnskapsår. Revisorforeningen har tidligere uttalt at en oversittelse av fristen vil ofte ikke være noe alvorlig brudd på aksjeloven som det er behov for å omtale i revisjonsberetningen, men det skal legges til grunn at dette bare gjelder ved korte fristoverskridelser. Avgitte revisjonsberetninger for årsregnskaper for 2021 som ble avlagt med vesentlig forsinkelse synes også å inneholde omtale av dette under ‘’Andre forhold’’. Ved brudd på sentrale lovbestemmelser skal revisor også vurdere om det er plikt for revisor til å fratre dersom selskapet ikke gjør nødvendige tiltak innen rimelig tid.

For selskaper som ble varslet om tvangsoppløsning som følge av manglende innsendt årsregnskap for 2021 og som i etterkant avlegger årsregnskap for 2021, er det forventet at revisor følger opp forholdet med selskapet og fratrer dersom selskapet ikke gjør nødvendige tiltak. Manglende tiltak fra selskapets side vil kunne medføre plikt til å fratre som selskapets revisor med virkning for årsregnskapet for 2022, og revisor må ta forholdet opp med selskapet så snart som mulig slik at tiltak kan foretas innen fristen for regnskapsavleggelse.  Revisor er også forventet å gjennomføre vurderinger for andre selskaper som har gjentatte eller vesentlige brudd på fristene for regnskapsavleggelse.

En revisor som bes om å påta seg revisjon av et selskap hvor forrige revisor har fratrådt, må utvise særlig oppmerksomhet før et slikt oppdrag aksepteres. Finanstilsynet har i rundskriv 6/2021 gitt ytterligere veiledning som anses relevant for vurderingen. Når ny revisor påtar seg oppdrag og det viser seg at de aktuelle lovbrudd likevel ikke blir rettet, vil revisor ha bidratt til at selskaper kan fortsette virksomheten uten at den nødvendige tvangsoppløsningen som lovgiver har forutsatt, blir gjennomført.  

Noen selskaper velger i mange tilfelle å utsette regnskapsavleggelsen når egenkapitalen ikke er forsvarlig, regnskapsføring og tilhørende intern kontroll ikke er tilfredsstillende, eller det foreligger ulovlige låneforhold. Hvert av disse forholdene vil også kunne innebære plikt for revisor til å fratre.