Samfunnseffektene av revisjon er undervurdert

Det slås fast i en fersk rapport Menon Economics har utarbeidet på oppdrag fra Revisorforeningen.

Revisjon er lønnsomt – for næringslivet og for samfunnet

Fravær av revisjon flytter kostnaden fra virksomheten til resten av samfunnet gjennom lavere proveny, svakere regelverksetterlevelse og økt behov for offentlig kontroll. Revisjonen styrker tilliten mellom selskapets ledelse og interessenter som ansatte, eiere, kreditorer, myndigheter og samarbeidspartnere.

Revisjon gjør det mulig for ulike interessenter å basere sine beslutninger på etterprøvbar og pålitelig informasjon. For ansatte handler dette om rettigheter og trygghet, for långivere og investorer om risikohåndtering, og for det offentlige om riktigere skatteinngang og effektiv ressursbruk. Samlet sett bidrar revisjon til at markedene fungerer mer åpent og forutsigbart.

Reduserer informasjonsasymmetri og sikrer transparens

Revisjon handler om å kontrollere at regnskap og økonomisk informasjon fra selskaper er riktig og til å stole på. Revisjon er viktig for mange som bruker informasjonen – som eiere, banker, myndigheter og andre. Når en uavhengig revisor har kontrollert og gått god for den finansielle informasjonen, skaper det trygghet og gjør det lettere for selskapet å få lån eller tiltrekke seg investorer. Revisjon er særlig viktig fordi selskapets ledelse ofte vet mer enn andre interessenter, og kan ha incentiver til å fremstille forhold bedre enn de rent faktisk er.

Uavhengighet og kvalitet

En viktig del av revisjonens rasjonale er å sikre uavhengighet og kvalitet. På bakgrunn av dette har man reguleringer som inkluderer forbud mot samtidig tilbud av revisjon og visse ikke-revisjonstjenester, samt obligatorisk rotasjon av ledende revisjonspartnere som reviderer foretak av allmenn interesse.  Revisjonsberetningen viser at en uavhengig revisor har kontrollert regnskapet. Hvis revisjonen viser at det er grunnlag for det, gir revisor offentlig uttrykk for at regnskapet er riktig. På tilsvarende måte skriver revisor under på selskapets skattemelding.

Effektive verktøy

Revisor følger opp feil eller misligheter som blir avdekket. I de fleste tilfeller rettes forholdet etter at revisor har tatt det opp med ledelsen. Vesentlige forhold tas opp skriftlig i nummererte revisorbrev. Neste steg er at revisor tar opp i revisjonsberetningen at regnskapet er vesentlig feil. Hvis revisor mener at skattemeldingen er feil, vil ikke revisor signere den. Begrunnelse for dette sendes til skattekontoret. Er det snakk om vesentlige lovbrudd, at selskapet ikke retter forhold som revisor har påpekt eller at revisor ikke får den informasjonen han eller hun ber om, så kan revisor bli nødt til å trekke seg. Uten ny revisor går selskapet til tvangsoppløsning.

Revisjon = tillit

Samfunnet som helhet drar nytte av revisjonens rolle som tillitsskapende institusjon. Tillit er en grunnleggende forutsetning for økonomisk aktivitet og bidrar til økonomisk vekst og velferd. Tillit og revisjon er ikke bare viktig for enkeltbedrifter – de har også makroøkonomiske konsekvenser.

Forskning viser at verdien av tillit i et samfunn er stor, og at ulik tillit kan forklare store deler av forskjellen i økonomisk utvikling mellom europeiske regioner.

Tilliten hviler på en rekke institusjoner og bygges opp gjennom samspill over tid. Hvor mye av denne verdien som relaterer seg til revisjon, er vanskelig å beregne, men flere vitenskapelige studier viser at revisjon er en avgjørende komponent for tilliten i samfunnet. 

Tillit og velferd - to sider av samme sak

Dersom Norge hadde hatt samme tillitsnivå som Frankrike og Italia, ville vårt BNP vært mellom 23 og 25 prosent lavere. Beregninger fra Menon viser at dette ville gitt 100 000 kroner mindre i velferd per innbygger per år i Norge.

Det illustrerer viktigheten av infrastruktur som sikrer fortsatt høy samfunnstillit.

Lavere skatteinntekter

Det er vanskelig å anslå de virkninger som redusert kontroll og veiledning har på skatteprovenyet. Vi har likevel noe grunnlag som kan gi en viss indikasjon.

Skatteetaten gjennomførte i 2021 en analyse basert på tilfeldig utvalgte kontroller av mva-oppgaver fra næringslivet. Kontrollene er gjennomført blant små virksomheter innen ulike bransjer. Selskapene som ble kontrollert var i hovedsak selskaper under tersklene for revisjonsplikt.

• Omtrent halvparten av virksomhetene hadde en eller flere feil i mva-oppgavene.
• Over 30 % av virksomhetene hadde feil som førte til økonomisk korreksjon (enten for mye eller for lite innrapportert).
• Feilene var i stor grad knyttet til manglende forståelse av regelverket og feil klassifisering av omsetning eller fradrag, og virksomheter i bransjer med høy kontantomsetning hadde særlig høy feilrate.
• Gjennomsnittlig tap for staten som følge av mangel på kontroll, mangel på innsikt og overlagte unndragelser var 18 000 kroner (2024).

Dersom disse forholdene er representative for alle mindre selskaper som har fravalgt revisjon, har Menon beregnet samlet provenytap for mva-området alene til 2,5 mrd. kroner.

Revisjon – en bærebjelke i tillitssamfunnet vårt

Revisjon gir eiere og kreditorer økt trygghet og bedre beslutningsgrunnlag. Banker og investorer gir ofte gunstigere betingelser til selskaper med revidert regnskap, og revisjon beskytter mot feilrapportering og økonomisk svindel.

Andre næringslivsaktører – som kunder og leverandører – får høyere tillit til sine motparter når disse er revidert. Det reduserer behovet for egne kontrollrutiner, gjør samarbeid enklere og holder transaksjonskostnadene nede. Revisjon bidrar til profesjonalisering og transparens i verdikjeder. Ved å øke etterlevelse bidrar revisjon til likere konkurransebetingelser mellom selskap, og færre får en urimelig konkurransefordel gjennom manglende etterlevelse av lover og regler.

Det offentlige har stor nytte av revisjon som verktøy for korrekt skatteinngang, rettferdig konkurranse og forebygging av økonomisk kriminalitet. Når selskaper uten revisjon har høyere feilrate i rapporteringen og står for betydelig provenytap, påføres det offentlige økte kostnader. Revisjon styrker treffsikkerheten i tilsynsarbeidet og reduserer behovet for ressursbruk i Skatteetaten, Arbeidstilsynet og justissektoren.