Skatteetaten svikter de lojale skattebetalerne
Skatteetaten har de to siste ti-årene gjennomført en imponerende digital reise, hvor en lang rekke manuelle oppgaver nå er digitalisert. Dette har effektivisert prosesser og åpnet for nye muligheter til å videreutvikle kontrollarbeidet. Dessverre er ikke risikoene i de nye løsningene fulgt opp med tilfredsstillende kontroll.
De siste årene har antallet kontroller gått betydelig ned, og nivået er bekymringsfullt lavt på flere områder. Dette gjelder blant annet bokettersyn, hvor aktiviteten nå er minimal. Utviklingen er alvorlig. Tilstrekkelig kontroll er avgjørende for å opprettholde tilliten til skattesystemet og sikre korrekt rapportering.
- Vi vet at kontroll virker, og at den forebyggende effekten ved økt oppdagelsesrisiko er stor, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
- Når det innenfor momsområdet identifiseres avvik og «røde flagg», og det likevel ikke gjennomføres kontroll før utbetalinger skjer, slik Riksrevisjonen påpeker, er det alvorlig. Dette er en systemsvikt som både svekker tilliten til etaten og til håndteringen av fellesskapets midler.
Store kontrollhull
- Samtidig vet vi at momsområdet ikke er det eneste hvor kontroll er kritisk. Unndratt inntekt og gyldighet av kostnader er andre åpenbare eksempler på forsømte områder.
- I dag er det utelukkende revisor som kontrollerer fullstendigheten av inntekter, og da kun i selskaper som har valgt revisjon. Revisors rolle som uavhengig kontrollinstans er avgjørende for å sikre at inntekter blir korrekt rapportert og at skatteunndragelser avdekkes. Når nær 78 %, eller rundt 276 000 aksjeselskaper har valgt bort revisjon, betyr det at flertallet av norske selskaper ikke underlegges denne viktige kontrollen. Det svekker ikke bare muligheten for å avdekke feil og uregelmessigheter, men øker også risikoen for skatteunndragelse og feilrapportering betydelig. Fraværet av revisjon og ekstern kontroll gjør at disse selskapene i langt større grad opererer uten den forebyggende effekten revisors tilstedeværelse gir. Dermed står samfunnet igjen med et betydelig kontrollhull, hvor risikoen for økonomisk kriminalitet og tap av fellesskapets midler øker tilsvarende, sier Kvalevåg.
- Det er et politisk spørsmål hvor grensene for revisjonsplikt skal settes. Samtidig er det viktig å erkjenne at fravær av revisjon må kompenseres med annen kontroll. Alternativet kan ikke være tilnærmet null kontroll, slik vi i praksis har i dag.
Kontroll har for lav prioritet
- Det er grunn til å stille spørsmål om Skatteetaten prioriterer tiltak for å forhindre skatteunndragelser høyt nok. Vi mener det blant Skatteetatens over 7000 ansatte er for få som er operative og som kan gjøre den jobben som kreves. Innsatsen som gjøres innen forvaltning og utvikling av systemer er viktig, men må ikke gå på bekostning av kontroll på et nivå som er egnet til å avskrekke de som vil unndra skatt og utnytte systemet.
Samfunnets totalforsvar må mobiliseres
Omfanget av bedragerier mot det offentlige og næringslivet fra organiserte kriminelle er stort og økende, og må møtes med besluttsomhet og rask respons. I møte med tilpasningsdyktige kriminelle som raskt endrer modus, blir vi som samfunn konsekvent reaktive.
- Vi må ta tilbake initiativet. Revisorene er viktige i samfunnets totalforsvar mot økonomisk kriminalitet, og vi i Revisorforeningen er beredt til å samarbeide om effektive tiltak, avslutter Kvalevåg.