Slik kan vi styrke kampen mot økonomisk kriminalitet

Samfunnet bør utnytte revisorenes posisjon langt bedre.

Økonomisk kriminalitet rammer ikke bare staten gjennom tapte skatteinntekter og svindel. Den vrir konkurransen, rammer seriøse virksomheter og svekker tilliten som norsk næringsliv er avhengig av. Samtidig blir kriminaliteten mer avansert. Digitalisering og kunstig intelligens gir kriminelle nye verktøy, men teknologien gir også bedre muligheter til å oppdage avvik, mønstre og risikosignaler tidligere.

Revisor sitter midt i dette bildet.

Gjennom arbeidet med norske virksomheter får revisor innsyn i tall, systemer og drift over tid. Revisors oppgave er ikke å være politi eller etterforsker. Men rollen gir en helt spesiell mulighet til å oppdage at noe ikke stemmer.

Det gjør revisor til en viktig del av samfunnets førstelinjeforsvar mot økonomisk kriminalitet.

Ni av ti mener revisjon bidrar til å redusere økonomisk kriminalitet

En medlemsundersøkelse gjennomført av Revisorforeningen i juni viser at 96 prosent mener revisors arbeid har en preventiv effekt på økonomisk kriminalitet. Ni av ti mener revisjon i praksis bidrar til å redusere forekomsten. Samtidig mener 78 prosent at avdekking av økonomisk kriminalitet bør være en sentral del av revisors samfunnsrolle.

Ambisjonen er altså til stede.

Men undersøkelsen viser også hvor problemet ligger. Bare én av fire mener revisorene har tilstrekkelige virkemidler til selv å identifisere økonomisk kriminalitet. Kun 34 prosent mener ansvarsfordelingen mellom revisor, virksomhetene og myndighetene er tydelig.

Det bør bekymre flere enn revisorene.

For spørsmålet er ikke først og fremst om vi trenger enda flere regler og kontrollkrav. Spørsmålet er om vi bruker kompetansen, informasjonen og infrastrukturen vi allerede har på en god nok måte.

De viktigste tiltakene

Når revisorene selv blir bedt om å peke på de viktigste tiltakene, står metodikk, verktøy og kompetanse øverst. Bedre tilgang til relevante data trekkes også frem. Samtidig svarer 76 prosent at tid og kostnader er den største barrieren mot økt innsats.

Dette peker mot et ganske konkret dilemma: Samfunnet ønsker at revisor skal bidra mer, men rammebetingelsene og verktøyene har ikke nødvendigvis utviklet seg i samme takt som forventningene.

Hele 74 prosent av de spurte opplever at myndighetene forventer mer enn det som ligger innenfor revisors ansvarsområde i dag. Ni av ti ønsker en tydeligere rolleavklaring.

Det må tas på alvor. Ikke fordi revisorene skal slippe unna ansvar, tvert imot. Bransjen må fortsatt utvikle kvaliteten på eget arbeid og bli bedre til å identifisere risiko. Men dersom samfunnet ønsker et større bidrag fra revisorene, må vi også diskutere hva som faktisk skal til for å få det.

Bedre datatilgang er ett eksempel. Bedre metodikk og teknologi er et annet. En tydeligere ansvarsdeling og bedre informasjonsflyt mellom næringslivet og myndighetene er et tredje.

Potensialet er betydelig

Norge har bygget mye av sin økonomiske modell på tillit. Vi stoler på at virksomheter rapporterer riktige tall, betaler skatt og følger spillereglene. Revisjonen er en del av infrastrukturen som gjør denne tilliten mulig. Når økonomisk kriminalitet utfordrer tilliten, må også denne infrastrukturen utvikles.

Målet bør derfor ikke være å gjøre revisor til etterforsker.

Målet bør være å sørge for at revisors kompetanse og unike innsyn brukes tidligere og bedre, sammen med Økokrim, Skatteetaten, Finanstilsynet og andre som skal beskytte et seriøst norsk næringsliv.

Kriminelle blir stadig mer profesjonelle. Da har vi ikke råd til å la en av våre viktigste kontrollfunksjoner stå på sidelinjen.

Revisorene er allerede en del av forsvaret mot økonomisk kriminalitet. Nå bør vi gjøre dem bedre rustet til oppgaven.

Fordi tillit er det viktigste vi har.