Statsbudsjettet for 2026 - skatt

Forslag til nye regler for innbetalt kapital sendes på høring. Videre stenges den såkalte borettslagsmodellen.

Publisert:
Skatt

Dette er de to største skattenyhetene i statsbudsjettet for 2026 som ble fremlagt 15. oktober 2025.

Nye regler for innbetalt kapital sendes på høring

Regjeringen sender to likestilte løsningsforslag på høring. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.

Se Høringsnotat 15. oktober 2025

Tetter hull i skattesystemet, herunder borettslagsmodellen

Det foreslås å tette flere hull i skattsystemet. Dette gjelder:

  • Stenger muligheten for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag. Det er en oppfølging av en avgjørelse i Høyesterett om fordelingen av rentefradrag mellom virksomheter Norge og i utlandet. Forslaget har vært på høring.
  • Det foreslås å tette et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging, den såkalte «borettslagsmodellen». Det foreslås at adgangen til skattefri fusjon etter denne modellen skal fjernes og at dette skal gjelde fra 15. oktober 2025, dagen statsbudsjettet ble fremlagt. Det avgjørende vil være om beslutningen om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før denne datoen.
    • Det foreslås særlige regler for ikraftttredelse for boligutviklingsprosjekter som er igangsatt eller der planleggingsprosessen har kommet et stykke på vei. Se nærmere i Prop. 1 LS (2025-2026) kap. 6.5.
  • Hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester tettes også.

Se pressemelding fra Finansdepartementet

Grunnrentebeskatning: forslag som sendes på høring

Dette gjelder:

Se pressemelding fra Finansdepartementet

Nye skatteregler for verdipapirfond og fondskonto

Endringene i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto skal motvirke dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre rammevilkår. Samtidig vil mulighetene for utilsiktede tilpasninger bli redusert. Forslaget har tidligere vært på høring.

Se pressemelding fra Finansdepartementet

Andre forslag som gjelder næringsdrivende

  • Det foreslås flere endringer i suppleringsskatteloven. Se 1 LS (2025-2026) kap. 9.
  • Minstesatsen for inntektsføring i jordbrukskonto senkes fra 85 pst. til 80 pst.
  • Lette elektriske varebiler fritas fra trafikkforsikringsavgift.
  • Sektoravgiftene under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Finanstilsynet økes for å finansiere satsinger i sektorene.
  • Det foreslås at skjerpelsen i adgangen til å fradragsføre tap på kundefordringer på nærstående selskap (mer enn 90 % eierandel) som er foreslått for merverdiavgift, også skal gjelde for adgangen til å kreve skattemessig fradrag.

Arbeidsfradrag for unge

Det foreslås en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Forsøket skal bidra til mer kunnskap om et slikt fradrag kan bidra til å få flere i arbeid. Målgruppen for forsøket er personer født 1991–2006. Blant disse trekker skattemyndighetene tilfeldig ut 8 prosent (om lag 100 000 personer) som får rett på arbeidsfradrag. Forslaget har vært på høring.

Se pressemelding fra Finansdepartementet

Formue

Det innføres en ordning med utsatt betaling av formuesskatt rettet mot eiere med likviditetsproblemer som følge av formuesskatten. Forslaget har vært på høring.

Andre forslag:

  • Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 mill. kroner til 1,90 mill. kroner. Det foreslås videre at innslagspunktet på 20,7 mill. kroner i 2025 for trinn 2 opprettholdes reelt.
  • Innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger i formuesskatten videreføres nominelt på 10 mill. kroner.
  • Modellen som verdsetter bolig i formuesskatten, forbedres. Se nærmere i Prop 1 LS (2025-2026) kap. 5.3. Den reviderte modellen skal gi vesentlig mer treffsikre anslag på boligers markedsverdier, særlig for de dyreste og de billigste boligene.
  • Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge ved utflytting: Det foreslås å endre skatteloven § 2-1 syvende ledd slik at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge vil være om skattyter var bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret, det vil si 31. desember dette året. Forslaget har bakgrunn i vedtak fra skatteklagenemda.

Firmabilbeskatningen

På bakgrunn av et anmodningsvedtak fra Stortinget vil Regjeringen i 2027-budsjettet komme tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, herunder treffsikkerheten til dagens modell og konsekvenser for ulike biltyper samt eventuelle forslag til regelverksendringer.

Annet for personbeskatningen

  • Personfradraget økes fra 108 550 til 114 210 kroner, mens minstefradraget i lønn økes fra 92 000 til 95 700 kroner.
  • Finnmarksfradraget økes fra 30 000 til 45 000 kroner.
  • Fagforeningsfradraget økes til 8 700 kroner, med sikte på å trappe det opp til 10 000 kroner i løpet av denne stortingsperioden.
  • Foreldrefradraget reduseres fra 25 000 til 15 000 kroner for første barn og fra 15 000 til 10 000 kroner for barn utover det, i lys av reduserte priser i barnehage og SFO.
  • Det innføres et fribeløp på 100 000 kroner for ungdom fra 13 til 19 år på Svalbard.
  • Grensen for maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing økes fra 15 000 til 25 000 kroner.
  • Skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes med 10 000 kroner.