Tap for Stordalen i lagmannsretten

Saksforholdet

Petter Stordalen kjøpte i 2013 selskapet Strawberry Fields som på dette tidspunktet kun eide fordringer pålydende 400 MNOK etter salg av et datterselskap samt hadde en gjeld til sitt morselskap på 200 MNOK. Umiddelbart etter kjøpet ble fordringen nedbetalt og internlånet gjort opp. Kjøpesum ble justert ned til 189 MNOK, hvorav 184 MNOK gjaldt verdien av egenkapitalen og 5 MNOK gjaldt overtagelse av et fremførbart underskudd.

Det var en skatteposisjon i form av skattemessig innbetalt kapital på aksjene i Strawberry Fields på 3 milliarder kroner. Det fremførbare underskuddet i selskapet var om lag 50 MNOK.

Kort tid etter at Stordalen ble eier av Strawberry Fields kjøpte selskapet flere datterselskaper fra Strawberry Holding, et annet selskap eid av Stordalen. Dette var selskaper som gikk godt og det ble utdelt konsernbidrag og utbytte til Strawberry Fields.

I perioden fra 2014 til 2022 ble det delt ut om lag 937 MNOK i utbytte til Stordalen, klassifisert som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Innbetalt kapital er en skatteposisjon som følger aksjene ved overdragelse til ny eier.

Skattebehandlingen

Skattekontoret og skatteklagenemnda mente at aksjekjøpet ble rammet av den dagjeldende ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Videre at underskuddet i Strawberry Fields bortfalt etter regelen i skatteloven § 14-90 (nåværende § 13-3).

Oslo tingretts dom

Oslo tingrett avsa dom 22. mars 2024. Retten mente at både den høye innbetalte kapitalen på aksjene og utnyttelse av underskuddet ble rammet av skattemessig gjennomskjæring. Retten kom imidlertid til at den innbetalte kapitalen ikke skulle settes til null, men til verdien av egenkapitalen som var i behold i selskapet, 184 MNOK. Dette må antas å være i tråd med den nå lovfestede omgåelsesregelen, jf skatteloven § 13-2 sjette ledd.

Lagmannsrettens dom

Borgarting lagmannsrett avsa dom 24. november 2025. I likhet med tingretten mente lagmannsretten at de forretningsmessige motivene var relativt ubetydelige. Å utnytte skatteposisjonen innbetalt kapital for å motta skattefrie utbytteinntekter må ha vært hovedmotivet. Retten mente dette ville være i strid med formålet bak skattereglene for innbetalt kapital og skattereglene for utbytte. Lagmannsretten kom videre til at underskuddet skulle bortfalle etter reglene i skatteloven daværende § 14-90.

I motsetning til tingretten mente imidlertid lagmannsretten at skatteposisjonen innbetalt kapital skulle settes til null, altså at skatteposisjonen bortfaller i sin helhet.

Ankefristen til Høyesterett er i skrivende stund ikke utløpt.