Aksjeincentivordning etter Kruse Smith-modellen
Skatteetaten har tatt stilling til et tilfelle der en ledende ansatt fikk tegne aksjer med et kontantvederlag som var lavere enn markedsverdien, men hvor differansen enten skulle betales til arbeidsgiver eller ettergis.
Saksforholdet
Skattyter er ansatt i konsernet og skal tas opp som medeier i morselskapet enten personlig eller gjennom et eget holdingselskap. Skattyter skal tegne aksjer til kr 10 per aksje som innbetales kontant. Differansen mellom kontantvederlaget (kr. 10) og markedsverdi (kr. 100) på aksjene, det vil si 90 prosent eller kr 90 per aksje, anses som et betinget tilleggsvederlag eller restvederlag.
Oppgjør av restvederlaget skal enten skje ved at utbytte på aksjene skal tilfalle selskapet, jf. aksjeloven § 4-8 første ledd annen setning, eller ved at restvederlaget trekkes fra salgsvederlaget dersom aksjene selges. Skattyter skal uansett ikke ha noen tapsrisiko knyttet til oppgjør av restvederlaget. Dette betyr at skattyter ikke skal betale mer for aksjene enn fremtidig salgsverdi oppad begrenset til restvederlaget.
Skattekontorets konklusjoner:
Skattekontoret konlkuderte med følgende i BFU 3/2022:
- Aksjetegningen skattlegges ikke som aksjer til underpris (lønn) på ervervstidspunktet.
- Restvederlaget skal klassifiseres som et lån og at normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold kan benyttes. Skattekontoret forutsatte at lånet falt inn under unntaket fra skatteplikt i FSFIN § 10-11-1 bokstav d (unntak fra skatteplikt på lån der en ansatt ikke eier mer enn 5 %).
- Fremtidig utbytte og gevinst av aksjene skal skattlegges etter aksjonærmodellen. Skattekontoret tok ikke stilling til om fritaksmetoden kommer til anvendelse hvis aksjene skal tilfalle skattyters holdingselskap.
- Eventuell fordel ved bortfall av betalingsforpliktelsen (restvederlaget) skal anses som arbeidsinntekt (lønn).