Koronaviruset - konsekvenser for årsregnskapet og revisjonsberetningen

De økonomiske konsekvensene av koronavirusutbruddet kan bli store for mange selskaper. Hvordan skal selskapene behandle dette i årsregnskapet, og hvordan skal revisor håndtere det i revisjonen?

Publisert:

Smittespredningen og tiltakene for å begrense smitten av viruset kan føre til manglende tilgang på visse innsatsfaktorer, påvirke foretakenes drift og redusert etterspørsel etter varer og tjenester. Dette vil for eksempel kunne føre til redusert verdi på driftsmidler og varelager, og tap på kundefordringer.

Situasjonen vil for en rekke foretak kunne fordre økt aktsomhet fra styrets side. For noen foretak vil det kunne oppstå usikkerhet om fortsatt drift, med handleplikt for styret etter aksjeloven § 3-5.

Hendelser etter balansedagen

WHO erklærte koronautbruddet som en global folkehelsekrise 30. januar 2020 og som en global pandemi 11. mars 2020. De økonomiske konsekvensene av koronautbruddet er hendelser som har oppstått etter balansedagen for regnskapsåret 2019. Utgangspunktet er at regnskapet skal reflektere forholdene på balansedagen. Det er et skille mellom hendelser etter balansedagen som vedrører forholdene på balansedagen og skal reflekteres i regnskapet, og hendelser etter balansedagen som vedrører neste periode, og ikke skal ha regnskapsmessig konsekvens pr. balansedagen. Verdifall på eiendeler som skyldes koronavirus vil ikke medføre nedskriving i årsregnskapet for 2019 med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.

Det er likevel krav til noteopplysninger om slike hendelser etter balansedagen, hvis det kan være av betydning for vurderinger og beslutninger som regnskapsbrukerne foretar basert på årsregnskapet. Foretak kan for eksempel erfare verdifall på fordringer som følge av manglende betalingsevne, finansielle eiendeler som aksjer og obligasjoner, varelager eller kanselleringer i leveranser eller andre avtaler.

Fortsatt drift

For enkelte foretak kan situasjonen få betydning for evnen til fortsatt drift. I vurderingen av forutsetningen om fortsatt drift, skal foretaket ta i betraktning informasjon om forhold oppstått både før og etter balansedagen. Dette gjelder informasjon som blir kjent helt frem til dato for styrebehandlingen av årsregnskapet.

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, men forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn, kreves det opplysninger i notene til årsregnskapet og eventuelt årsberetningen.

Revisor – hendelser etter balansedagen og fortsatt drift

Før avgivelsen av revisjonsberetningen, må revisor ha gjort det som er nødvendig for å følge opp at konsekvenser av koronavirusutbruddet er reflektert på riktig måte i årsregnskapet. Konsekvensene må tas opp med ledelsen, og det kan være nødvendig å innhente annen informasjon.

Mange foretak vil også helt sikkert ha behov for å ta opp problemstillinger knyttet til koronavirusutbruddet med sin revisor. Det kan være hvordan dette skal håndteres i regnskapet, myndighetenes tiltak overfor næringslivet, mv. Det er derfor viktig at du som revisor holder deg orientert. Revisorforeningen vil løpende publisere aktuell informasjon på våre nettsider. Spør oss gjerne om ting du lurer på gjennom spørretjenesten.