SkatteFUNN og aktivering av FoU-kostnader – Revisorforeningen ber Finansdepartementet om avklaring
Revisorforeningen anmodet i august Finansdepartementet om raskt å komme med en avklarende uttalelse om hvilken betydning skattemessig aktivering har for grunnlaget for SkatteFUNN-fradrag. Vi har nå bedt departementet om et møte i saken.
Som vi omtalte i juni, har Skattedirektoratet presisert overfor Revisorforeningen at kostnader som er aktiveringspliktige etter de alminnelige skattereglene, i utgangspunktet bare kan inngå i SkatteFUNN-grunnlaget gjennom avskrivninger i prosjektperioden – og at dette også gjelder immaterielle eiendeler som aktiveres etter skatteloven § 6-25. Synspunktet bygger på to vedtak fra Skatteklagenemnda (SKNS1-2022-24 og SKNS1-2024-66) og er nå reflektert i omarbeidet punkt F-29-7 i Skatte-ABC 2025/2026. Inkludering av personalkostnader og indirekte kostnader etter sjablongregelen gjelder som før.
Revisorforeningen anmodet i et brev 3. august Finansdepartementet om raskt å komme med en avklarende uttalelse. Vi fulgte opp dette 15. september med å be om at møte i saken.
Hvorfor vi ber om avklaring
Direktoratets regelforståelse skaper usikkerhet om finansieringen av godkjente Skattefunn-prosjekter som de næringsdrivende har forventet, og etter Revisorforeningens vurdering kan rettstilstanden ikke anses endelig avklart. Det er betydelig usikkerhet blant bedrifter og rådgivere, mv. om direktoratets regelforståelse kan være riktig, en vurdering Revisorforeningen deler.
Forskriftens ordlyd knytter vilkåret til at kostnadene «etter sin art» er fradragsberettigede, uten å angi noe tidspunkt for fradragsføringen. Begge nemndsvedtakene gjelder fysiske driftsmidler, og ingen av dem tar stilling til immaterielle eiendeler. I 2024-saken dissenterte dessuten nemndsmedlem Benn Folkvord, professor i skatterett, som mente det ikke er hjemmel i forskriften for å begrense fradraget til gjennomførte skattemessige avskrivninger. De to vedtakene gir også ulik anvisning på beregningsmåten – regnskapsmessige lineære avskrivninger i den ene saken, skattemessige saldoavskrivninger i den andre.
For revisorer som skal attestere SkatteFUNN-kostnader, skaper dette en uheldig usikkerhet om grunnlaget for attestasjonen. Attestasjonen forutsetter én omforent forståelse av hvilke kostnader som kan inngå i grunnlaget og hvordan de skal beregnes. Konsekvensene er størst for utviklingsprosjekter som lykkes: Aktiveringsplikten inntrer typisk nettopp når prosjektet sannsynliggjøres som vellykket, og for immaterielle eiendeler uten løpende avskrivningsadgang kan grunnlaget for direkte prosjektkostnader i realiteten bli null i prosjektperioden.
Spørsmålet er også reist av andre i bransjen. BDO Advokater har gjort et grundig arbeid med problemstillingen og ba i juni Finansdepartementet om en avklarende uttalelse – et viktig initiativ for hele bransjen. Vår henvendelse er knyttet til samme sak hos departementet. KPMG Advokater og Regnskap Norge har sendt tilsvarende henvendelser til departementet.
Hva vi ber departementet om
I brevet ber vi om at departementet prioriterer en avklarende uttalelse som er tydelig på hvilke kostnader som inngår i grunnlaget, hvilke avskrivninger som skal benyttes, og hvordan immaterielle eiendeler skal behandles. Vi oppfordrer samtidig til at behandlingen av aktiveringspliktige kostnader reguleres uttrykkelig i forskriften i det pågående regelverksarbeidet, med sikte på ikrafttredelse fra 2027. En avklaring i løpet av høsten vil ha stor praktisk betydning, siden foretakene og deres revisorer løpende må ta stilling til betydningen av aktivering.
Hva gjelder inntil videre?
Inntil en eventuell uttalelse fra Finansdepartementet foreligger, legges gjeldende forvaltningspraksis til grunn ved attestasjon: Skattedirektoratets presisering, nemndspraksis og omtalen i Skatte-ABC punkt F-29-7. Se vår tidligere omtale og spørsmål og svar-tjenesten (FAQ 576) for den praktiske veiledningen. Vi oppdaterer medlemmene så snart departementet svarer.
