Store mangler hos Brønnøysundregistrene – fortsatt fritt frem for bedragerne

Av Kjell Magne Baksaas, dosent, Kyrre Kjellevold, førsteamanuensis, og Tonny Stenheim, professor, alle ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN Handelshøyskolen

Norge er blant landene i verden med høyest tillit. Ifølge Brønnøysundregistrene mener hele 83 prosent av brukerne at dataene i registrene har så høy kvalitet at de ikke trenger å etterprøves.

Våre analyser viser at denne tilliten kan være overdrevet.

Årsaken er at vi har avdekket betydelige svakheter i årsregnskapene i Regnskapsregisteret, og i kontrollrutinene til Foretaksregisteret.

Vi er ikke de første som peker på dette. Dagens Næringsliv avslørte i 2024 og 2025 at falske regnskaper er blitt sendt til Regnskapsregisteret uten kontroll, med kreditorsvindel basert på feilaktige regnskapstall som resultat. Moss Avis avdekket nylig en lokal forretningsmann som hadde sendt inn falske regnskaper over flere år.

Inspirert av disse avsløringene har vi undersøkt hvilke svakheter som fortsatt finnes i Brønnøysundregistrene, til tross for flere innskjerpelser det siste året. Undersøkelsen viser eksempler på gapende hull som kriminelle kan utnytte.

For det første kan korrigerte årsregnskaper leveres lenge etter fristen. Inntil fem måneder etter innsendingsfristen godkjenner Regnskapsregisteret korrigerte regnskaper. Dermed kan et foretak sende inn et midlertidig regnskap innen fristen, og senere levere et nytt regnskap med andre tall.

Slik kan man fortsatt drive kreditorsvindel i dagens system.

For det andre er kontrollen av revisjonsplikt mangelfull. Foretaksregisteret kontrollerer terskelverdier basert på rapporterte driftsinntekter og balansesum, men kontrollerer i praksis ikke om grensen for gjennomsnittlig antall årsverk er overskredet. Begrunnelsen er at datakvaliteten på årsverksopplysninger er for lav.

Dermed kan foretak omgå revisjonsplikten med relativt liten risiko.

Revisjonsplikten kan omgås på flere vis. For eksempel er kontrollen av revisjonsplikt ved bruk av konserntall ikke-eksisterende. Små foretak er unntatt fra plikt til å utarbeide konsernregnskap, noe som gjør det vanskelig å kontrollere morselskapers revisjonsplikt, basert på konsernets samlede aktivitet. Samtidig mangler det offentlige opplysninger om konsernforhold mellom mor- og datterselskaper.

Ønsker du å slippe å bli sett i kortene av en revisor, er det altså fortsatt gode muligheter for å unngå det i dagens system.

Til slutt har vi også funnet flere eksempler på at Regnskapsregisteret godkjenner regnskaper med åpenbare feil, som balanseoppstillinger som ikke går opp, feil fortegn i resultatet, manglende sammenligningstall og fravær av lovpålagt noteinformasjon.

I enkelte tilfeller har foretak sendt inn det samme årsregnskapet flere år på rad, uten at dette er fanget opp. Slike tall brukes likevel ukritisk av kredittratingbyråer og leverandører av finansiell informasjon, noe som kan få betydelig negative konsekvenser for næringslivet.

Det er derfor stort behov for ytterligere tiltak. Vi vil særlig peke på fire mulige forbedringer:

For det første må Regnskapsregisteret kreve at det offisielle, undertegnede årsregnskapet sendes inn.

For det andre bør morselskaper opplyse om datterselskaper i årsregnskapet, slik at konsernforhold blir mer transparente.

For det tredje bør revisor attestere innsendingen av årsregnskapet til Regnskapsregisteret, slik tilfellet er ved innsending av skattemeldingen.

For det fjerde bør Skatteetaten i større grad bruke muligheten til å pålegge revisjonsplikt – i 2025 ble det kun gitt ett slikt pålegg.

Til tross for flere innskjerpelser finnes det dermed fortsatt betydelige svakheter i de offentlige registrene våre. Det er for lett for dem som vil unytte vår naive tillit til at årsregnskapene er korrekte. Behovet for ytterligere forbedringer i regelverk og kontrollrutiner fremstår derfor som både åpenbart og tidskritisk.

Denne kronikken ble også publisert i Dagens Næringsliv 15. mars 2026.