Utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

I delutredning 2 behandler Regnskapslovutvalget bl.a. krav til presentasjon av opplysninger om ikke-finansielle forhold, avvikende regnskapsår, delårsrapportering, språk og regnskapsvaluta m.m. Utredningen er sendt på høring med frist 17. november 2016.

Publisert: Regnskap

Utredningen behandler i hovedsak følgende temaer:

  • Årsberetning og annen forklarende og beskrivende informasjon
  • Regnskapsåret - adgang til avvikende regnskapsår
  • Delårsregnskap
  • Språk og valuta
  • Offentlighet, innsending og adgang til elektronisk signering
  • Regnskapslovens bestemmelser relatert til IFRS-forordningen
  • Utvikling av regnskapsreguleringen for regnskapspliktige som ikke er omfattet av regnskapsdirektivet
  • Regnskapsplikt for filialer
  • Utbyttenøytralitet og begrensninger i utdelingsadgang
  • Gjennomgående utbytte og konsernbidrag
  • Krav til å utarbeide åpningsbalanser og mellombalanser
  • Norsk deltakelse i internasjonal regnskapsutvikling

Det mest omfattende av disse temaene gjelder årsberetningen. Forslaget om at små foretak ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning er fastholdt. For alle andre næringsdrivende regnskapspliktige foretak foreslås det en plikt til å avgi årsberetning, men med en betydelig differensiering. Et viktig diskusjonstema er om direktivuavhengige opplysningskrav om arbeidsmiljø, likestilling, diskriminering og forurensning av det ytre miljø fortsatt skal være med i årsberetningen. Utvalget mener at det vil være et galt signal å ta bort alle opplysningskrav om temaer som har stor samfunnsmessig interesse. Flertallet mener at plikten skal gjelde alle regnskapspliktige som ikke er små foretak, mens et mindretall (Elisabet Ekberg) mener at disse kravene skal begrenses til det som kreves i direktivet og bare skal gjelde for store foretak. 

En viktig del av utredingen gjelder organiseringen av innholdet i regnskapsplikten i Norge. Utvalget foreslår at de regnskapspliktige fritt skal få bestemme sitt regnskapsår såfremt de melder det før regnskapsåret begynner til Regnskapsregisteret. Endring i et påbegynt regnskapsår må det søkes tillatelse om. Frist for innsending av årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret settes til seks måneder etter balansedagen, og gebyr påløper fra det tidspunktet innsendingsfristen brytes. Det åpnes for elektronisk signering av årsregnskapet og årsberetningen, forutsatt tilfredsstillende autentisering.

Utvalget konkretiserer regnskapsplikten for enkelte særlige kategorier av regnskapspliktige, bl.a. forslaget om begrenset regnskapsplikt for små næringsdrivende foretak som ikke omfattes av regnskapsdirektivet. Dette er en stor gruppe foretak, som etter forslaget vil kunne nøye seg med å offentliggjøre noen hovedtall fra næringsoppgaven.

Utvalget foreslår ikke utdelingsbegrensninger utover de som følger av regnskapsdirektivet. Det foreslår at det skal være mulighet for gjennomgående utbytte i datterforetak, både ved bruk av egenkapitalmetoden og kostmetoden. Muligheten for gjennomgående utbytte ved lavere grad av innflytelse videreføres ikke.

Utvalgets flertall foreslår å oppheve krav til åpningsbalanser ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Et mindretall (Rune Tystad) foreslår at kravet om utarbeidelse av åpningsbalanser ved stiftelse, fusjon og fisjon skal videreføres av hensyn til skattemyndighetenes kontrollbehov.

Norsk deltakelse i internasjonal regnskapsutvikling er også tema i utredningen. Med henvisning til at IFRS er en del av norsk rett gjennom internasjonale avtaler, anbefaler utvalget at staten støtter opp om arbeidet i IASB. Utvalget sier videre at EU-systemet er den eneste reelle kanalen for norsk innflytelse på internasjonal regnskapsutvikling og tilrår derfor mer norsk aktivitet i de fora vi blir invitert til.