DnR-konferansen: Rikets tilstand, revisors rolle og omdømme

Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret åpnet DnR-konferansens med en analyse av den økonomiske situasjonen i verden og Norge.

En perfekt storm

Etter pandemi og en rekke krevende naturkatastrofer, gikk verden mot normalisering. Så kom Ukrainakrigen, flaskehalser og stigende priser. Nå ser vi igjen at situasjonen er i ferd med å normaliseres, også i energimarkedet. Det skaper etterlengtet forutsigbarhet og stabilitet, og demper inflasjonsforventningene.

Inflasjonstoppen bak oss?

Inflasjon er drevet av høy etterspørsel og knapphet på tilbudssiden, og forsterkes av påfølgende lønnsvekst. Særlig i USA ser vi rekordhøy lønnsvekst. Får vi en lønns- og prisspiral, vil det bidra til å forlenge perioden det tar å komme tilbake til inflasjonsnormalen.

Strømme pekte også på utfordringer internasjonalt, i Kina, USA og EUs lokomotiv, Tyskland. Sistnevnte er allerede i resesjon, men ingen strukturelle forhold tilsier at denne blir dyp. I Kina er det annerledes. Utfordringene der er dypt strukturelle. I USA ser vi at rentekurven er invertert (korte renter krysser de lange). Det er et klassisk signal om forestående resesjon. Kan dette bli den første gangen i historien at en slik rentekurve ikke signaliserer resesjon?

Det er noen veldig tydelige usikkerhetsmomenter for tiden:

• Krigen i Ukraina
• Handelskrig mellom USA og Kina
• Klimakrisen

Situasjonen i Norge

Siste kvartal var det nullvekst her hjemme. For 2023 er det ventet en vekst på 1,3 pst. Kronekursen har bidratt til å holde inflasjonen oppe. Det er ventet at husholdningene vil holde igjen, og at vi får høyere ledighet og reallønnsnedgang også i år.

Strømme mente det ligger an til en rentetopp på 4,25 pst., som definitivt vil virke innstrammende på både husholdninger og næringsliv. Spenningen ligger i om husholdningene vil stramme inn mer enn Norges Bank legger til grunn.

Usolgte boliger er indikator for utviklingen i boligprisene. Antall usolgte boliger er nå 24 pst. høyere enn normalt for årstiden. Det er også svært få nye boliger som igangsettes.

Myk landing?

Strømme mente det er sannsynlig med en myk landing, men minnet samtidig om at risikofaktorene definitivt fortsatt er til stede.

Revisors bidrag til tillitssamfunnet i en tid preget av uro

Deltakere var avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy fra Finanstilsynet, skattedirektør Nina Schanke Funnemark og adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen. Panelet ble ledet av Øystein Ingdahl fra Deloitte.

I en tid med internasjonal uro, usikkerhet og falske nyheter, hvem forvalter egentlig sannheten? Og merker kontrolletatene uroen der ute?

- I Skatteetaten merker vi situasjonen godt, sa Schanke Funnemark. Når økonomien blir strammere, blir også kreativiteten høyere. I Skatteetaten er vi også innkrever for mange andre statlige etater, og vi merker der at det er blitt tøffere både for husholdninger og næringsliv.

Også Finanstilsynet merker at folk har det trangere. – Vi merker det særlig på utviklingen i inkassosaker, men også ved at flere nå ber om avtaler for nedbetaling av lånene sine, sa Anne Merethe Bellamy.

Revisors rolle – verdien av tillit

– Verdien av tillit er viktigere enn noensinne. Det er samfunnskritisk at vi kan ha tillit til informasjonen vi får, sa Karen Kvalevåg. Revisjon bidrar til det. Revisjon er en helhet, en kritisk og uavhengig gjennomgang som også innbefatter at vi er fysisk ute hos selskapene. Det er noe fundamentalt annet enn hovedsakelig maskinell kontroll, selv om verdien av det heller ikke skal underkjennes. I dag er de aller fleste aksjeselskapene i Norge unntatt revisjon. Det representerer en risiko som må håndteres. Det er ikke primært en utfordring for revisjonsbransjen, men for samfunnet, understrekte hun.

Finanstilsynet: Samfunnskritisk, men viktigst for de store

Det er ikke er mulig å tenke seg et samfunn uten revisjon, sa Anne Merethe Bellamy. Revisjon er samfunnskritisk, og blir bare viktigere i tider med geopolitisk uro. Likevel er revisors oppgaver i de store virksomhetene viktigst. Behovet er ikke like stort for de minste. De fleste av disse har også regnskapsfører. I Finanstilsynet er vi Ikke bekymret for revisjonsplikten slik den er nå, sa Bellamy.

Hun sa videre at Finanstilsynet ikke vil motsette seg lavere grenser for revisjonsplikt, men at revisjon for de store virksomhetene må prioriteres. Revisorene har allerede mange oppgaver, og får nå også en stor jobb med bærekraftsrapportering, slo hun fast.

Skatteetaten: Viktig, men risikobildet bygger på mer enn revisjon

- Når vi kobler oss på det digitale økosystemet i bedriftene, regnskapssystemene, blir kontrollen også bedre, sa Schanke Funnemark. Vi får en kvalitetssikring som gjør det lettere å fastsette riktig skatt og merverdiavgift. Hun understreket likevel at Skatteetaten mener revisjon er viktig, og at lavere grenser for revisjonsplikt er ønskelig. I dette spørsmålet har vi vært på linje med Revisorforeningen, sa hun, men understreket samtidig at Skatteetaten bygger sitt risikobilde på vesentlig mer enn revisjon.

Risikosport

-  Revisjon er risikosport. Bransjen trenger de beste folkene. Det er store forventninger til bransjen og til at jobben blir skikkelig gjort. Og tiden dere står i nå er kanskje det mest krevende dere har stått i på flere tiår, sa Anne Merethe Bellamy. Verdsettelse, endring i balanseposter, fortsatt drift, den geopolitiske situasjonen. For de av dere som reviderer bankregnskaper – svært høy husholdningsgjeld. Alt er blitt vanskeligere enn tidligere. Dernest har vi kriminalitetsbekjempelse, et ansvar dere har fått etter loven. Også her er det blitt mer krevende med grenseoverskridende aktiviteter og krav til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Teknologiutviklingen og betydningen av kompetanse

Den teknologiske utviklingen har alltid ligget i forkant av reguleringen. Det gjør også de som utnytter teknologien i kriminell hensikt. Det stilles høye krav til kompetanse for å demme opp mot, forebygge og avdekke slik virksomhet. Mye av dette kan ikke løses utelukkende gjennom digitalisering, mente Kvalevåg.

- Utviklingsprosjektene i Skatteetaten er det vi som setter premissene for sammen med bla. Revisorforeningen og Regnskap Norge, sa Schanke Funnemark. Digitalisering gir imidlertid også muligheter for de som ønsker å gjøre ting uriktig. Og ofte er disse blant de som ligger lengst fremme i bruk av ny teknologi. Det er et faktum at det er både positive og negative sider med digitalisering, og at det ofte kan være krevende å avdekke misbruk.

Bransjens attraktivitet

Paneldeltakerne ble avslutningsvis utfordret på hva som skal til for å gjøre revisoryrket mer attraktivt.

- Forståelse for trendene, teknologi og mennesker henger sammen. Unge er også opptatt av verdier. Leverer man på dette, er mulighetene gode, var rådet til Schancke Funnemark.

- Fokuser på rollen og samfunnsoppdraget. Dette er en viktig jobb – dere må ha fugleperspektiv, dybde og fagkompetanse, var rådet fra Bellamy.

- Vi har 11 pst. vekst i antall ansatte i bransjen fra 2021 til 2022, så vi har kanskje allerede delvis lyktes, sa Karen Kvalevåg, som fikk siste ord i debatten.

Revisorforeningens omdømmekampanje

Revisorforeningens kommunikasjons- og strategidirektør Cathrine Torp og foreningens rådgivere i Sannum & Bergestuen tok forsamlingen gjennom bransjens omdømmekampanje, som nå er inne i det andre året i ett treårig planlagt løp.

Både bakgrunn for kampanjen og målsetningene ble gjennomgått, sammen med presentasjon av historisk og nytt kampanjemateriale.

Startet som rekrutteringskampanje – ble en omdømmekampanje

Kampanjen så dagens lys fordi bransjen over flere år hadde opplevd fall i attraktivitet. Stadig færre søkte på stillinger i revisjon. Undersøkelser viste imidlertid at fallende attraktivitet blant yngre ikke er hovedproblemet, snarere et symptom. Yrket har et omdømmeproblem som må adresseres først. Og målet er utfordrende. Vi skal få hele befolkningen til å endre oppfatning.

Det står likevel ikke så dårlig til. Målinger vi jevnlig gjennomfører viser at revisor har en solid posisjon, og at verdien av revisjon har høy tilslutning. Utfordringen ligger i at kun to av ti mener revisors arbeidsoppgaver er interessante, at halvparten av de spurte tror yrket er kjedelig og at kun to av ti vil anbefale andre å bli revisor.

Kampanjens mål er å bedre kunnskapen og inntrykket folk har om yrket. Det er en tung jobb, som ikke er gjort i en fei. Det er et langsiktig prosjekt som krever involvering fra oss alle. Derfor er det viktig å få med dere som jobber i revisjon til å fortelle hvorfor jobben vi gjør er så viktig.

Make Revisor great again

Vi er nå inne i den fjerde kampanjerunden, betalt PR og organisk. Hovedstøtet er nå i E24-universet, og målgruppen er unge, og voksne, som kan påvirke og fremsnakke revisoryrket for barna sine. Vi vil også benytte Snapchat, som har vist seg effektivt mot unge målgrupper i tidligere kampanjerunder.

Vi har også utviklet en egen strategisk fortelling. Denne vil bli delt med dere, og skal være en hjelp til å formidle et felles budskap om yrket og yrkets betydning når dere skal formulere stillingsannonser, presentasjoner, skrive på web og i sosiale medier. Eller når dere gjør rekrutteringsstunt eller deltar i private sosiale settinger.

Strategisk fortelling er også filmatisert. Premieren for filmen var nå på DnR-konferansen. Filmen blir tilgjengeliggjort for alle med det første. Vi oppfordrer til å bruke den i alle settinger der det er naturlig.