Bærekraft: Rapporteringsplikt må følge størrelse – ikke selskapsform

Store samvirker, statsforetak og stiftelser kan bli utelatt fra rapporteringsplikten på bærekraft fra 2024. – Svært uheldig, sier administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg. Samfunnet trenger at alle store selskaper gir denne informasjonen.

Publisert:
Revisorforeningen_PressebilderKaren_Bow-14.jpg
- Formålet med pliktig bærekraftsrapportering er å stimulere bærekraftige investeringer og omstilling til et lavutslippssamfunn. Da er det ulogisk at mange store virksomheter slipper unna fordi de har feil selskapsform, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Fra og med 2024 må alle større virksomheter i Norge rapportere på bærekraft. I forslaget fra Verdipapirlovutvalget er det likevel flertall for å begrense rapporteringsplikten til aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, samt banker og forsikringsforetak.

– Forslaget innebærer at blant annet samvirkeforetak, statsforetak, stiftelser, foreninger og helseforetak holdes utenfor. Det mener vi er svært uheldig, sier Kvalevåg. For å ta et eksempel fra dagligvarebransjen. Det er ingen fornuftig grunn til at Coop, som er et samvirkeforetak, skal holdes utenfor, mens Rema og Norgesgruppen omfattes. Revisorforeningen mener det må være størrelsen på virksomheten, ikke selskapsformen som skal være styrende for plikten til å rapportere. Målsettingen til EU er å bli klodens første utslippsfrie kontinent. Da må alle aktører bidra, sier Kvalevåg.

Uavhengig bekreftelse avgjørende for tilliten

For å lykkes må privat sektor bidra tungt. Med CSRD-direktivet har EU tatt i bruk et virkemiddel som krever stor omstilling her og nå.

– Nå handler ikke lenger bærekraft om omdømmet til bedriftene – det handler om lønnsomhet. God bærekraftsrapportering er en forutsetning for å få mer bærekraftige investeringer, som igjen stimulerer til at privat kapital finansierer omstillingen til et lavutslippssamfunn, sier Kvalevåg. For at EU og Norge skal lykkes med bærekraftrapportering som et virkemiddel i det grønne skiftet, så er kravet om uavhengig attestasjon helt nødvendig.

– Norske revisorer har kunnskapen, kompetansen og verktøyene som skal til for å kvalitetssikre at den informasjonen virksomhetene gir er sann, helhetlig og sammenlignbar. Slik kan investorer, banker og andre aktører ha tillit til det som rapporteres og kan ta beslutninger på riktig grunnlag, sier Kvalevåg.

Virksomheter som ikke omfattes direkte vil påvirkes indirekte

I Norge skal bærekraftdirektivet gjennomføres etter europeisk standard. Det vil gjelde for alle foretak som har en balansesum på 160 millioner kroner, en salgsinntekt på 320 millioner kroner og/eller 250 ansatte eller mer (minst to av tre må gjelde), og dessuten for noterte foretak under disse grensene.

De største noterte foretakene skal rapportere fra regnskapsåret 2024. Deretter vil vi få en trinnvis utvidelse frem til 2028.

- Men ingen virksomheter i Norge vil være upåvirket av de nye kravene til rapportering. Som leverandører til offentlig sektor og rapporteringspliktige virksomheter, som kunder i bank- og forsikringsforetak, blir de aller fleste berørt indirekte. I tillegg blir allmenheten stadig mer bevisst på å kjøpe varer og tjenester fra leverandører som opptrer bærekraftig, sier Kvalevåg.

- Ingen som i fremtiden ønsker å vokse og forbli relevant i samfunnet kan tillate seg å ignorere dette, avslutter Kvalevåg.