Fem grunner til å bli revisor

Revisoryrket gir deg et helt unikt innblikk i hvordan ulike selskaper og virksomheter drives og lykkes – eventuelt mislykkes. Du jobber tett på ledelsen, og bidrar til å spille kundene bedre. En revisor er tvunget til å følge med i tiden – for å forstå bransjen virksomheten er en del av og samfunnet rundt. Det siste har blitt viktigere de siste årene, når kravene til rapportering på blant annet likestilling, mangfold og bærekraft skjerpes.

– De fleste aner ikke hva en revisor gjør

Andreas Smeby Vassjo (27) jobber i Deloitte på fjerde året. Det var tilfeldigheter som gjorde at han valgte revisorveien. Jobben han fikk i konsulentselskapet ledet til utdannelsen – ikke motsatt. Den skjebnen er han glad for i dag.

– Det fleste aner ikke hva en revisor gjør, det gjorde heller ikke jeg. Mange tror det handler om kjedelige og standardiserte oppgaver og at vi gjør det samme hver dag. Det er en misforståelse og mangel på kunnskap, både om arbeidsoppgavene våre og betydningen av jobben vi gjør, sier han.

– Revisjon handler først og fremst å skape tillit til selskapers finansielle rapportering, men også mye mer. Vi jobber i team enten ute hos klient eller på kontoret – og er gode problemløsere sammen. I tillegg består arbeidshverdagen min mye av prosjektledelse, innsiktsarbeid om lover og regler, samt sparring og rådgivning for våre klienter, fortsetter han.

Sammen med kolleger har Andreas nettopp fått en ny, stor kunde i retailbransjen, og er i en onboarding-fase for å forstå selskapet og bransjen de er en del av.

– Nå sitter vi sammen med ledende personer i selskapet for å opparbeide oss en forståelse av selskapets prosesser. Senere skal vi blant annet se på lager og vareflyt. Man blir skikkelig god til å prate med folk i denne jobben, og man må være «hands on». Det ante jeg ikke da jeg begynte, forteller han engasjert.

Les mer om hvordan du blir revisor.

Avdekker korrupsjon og hvitvasking

Heidi Svoren Volden (28) havnet i revisjon på samme tilfeldige måte. Hun sitter hos konkurrenten PwC. Men når de to diskuterer revisjonsyrket er det ingen konkurranse å spore. Da er de felles ambassadører for en profesjon de begge brenner sterkt for.

– Kundene opplever oss revisorer ganske ulikt. Ikke alle ser nytteverdien av det vi gjør. Noen ser på oss som «politi», mens andre bruker oss som en viktig samarbeidspartner. Det siste er klokest, for vi avdekker ofte effektiviseringsprosesser og andre forbedringsmuligheter. I tillegg er vi pålagt å vurdere risikoen for hvitvasking, korrupsjon, misligheter og betydelige svakheter i internkontroll som kan ha vesentlig betydning for regnskapet, sier Heidi.

– Med andre ord er denne jobben alt annet enn kjedelig, legger hun til.

Lukker ingen dører

Også ved NHH, som er en av flere utdanningsinstitusjoner som tilbyr master i regnskap og revisjon (MRR), merker de at revisorutdanningen er noe misforstått, spesielt hos dem som ikke har vært i arbeidslivet enda. Mange tror at man lukker dører ved å velge denne studieveien.

– Sannheten er tvert imot at det er svært bredt yrke. Du må mestre mange fagområder. Det oppdager mange nyutdannede først når de kommer ut i arbeidslivet. Da kommer de gjerne tilbake for å ta revisjon som en tilleggsmaster. Men vi skulle gjerne hentet flere bachelorstudenter også rett fra skolebenken, sier Kjell Ove Røsok, som er programleder for MRR ved handelshøyskolen i Bergen.

Fem gode grunner til å velge revisorveien

1. En sosial jobb med mye ansvar 
En revisor jobber aldri alene. Det er et lagarbeid. På store kunder er det ikke uvanlig at det både jobber 10 og 15 revisorer sammen. Som revisor stiger du også raskt i gradene og får tidlig ansvar, blant annet for prosjektstyring. I tillegg er det et yrke der du får brukt evnen til å snakke med folk.

– Du må sikre kvaliteten på revisjonsarbeidet, og når du jobber i team så klarer du ikke det om du ikke er god til å kommunisere. Du skal også formidle funnene dine godt til kunden, både skriftlig og muntlig. God kommunikasjon bidrar til god kvalitet og høy tillit, sier Røsok.

2. En jobb med høy samfunnsverdi 
Revisorer er samfunnets tillitspersoner, og det med god grunn. I et aksjeselskap har ingen av eierne personlig ansvar for selskapets forpliktelser eller for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. For at denne begrensningen av eiers ansvar skal fungere i samfunnet vårt er den uavhengige revisorrollen helt avgjørende. Og med et samfunn i stadig endring må revisorene stadig utvikle seg.

– Hvert eneste år møter vi på nye problemstillinger. Det som skjer i markedet nå for eksempel, med rentehevinger og økte kostander, har direkte effekt på jobben vi gjør, sier Heidi Svoren Volden fra PwC.

Det å være en verdifull og ettertraktet rådgiver veileder for kunden er noe av det mest givende med arbeidet, mener Heidi.

– Som revisor må vi forstå hele selskapets prosesser. Hvordan skaper selskapet inntekter og hva er de største utgiftene? Når vi går igjennom alt dette, kan vi etterpå bruke denne innsikten og kunnskapen vår til å rådgi kunden om hvordan selskapet kan forbedre seg og gjøre ting annerledes. Rett og slett gi noe tilbake. Dette er meningsfylt, og virkelig noe kundene verdsetter.

3. Revisor er avgjørende for det grønne skiftet 
Fra og med 2024 blir alle større virksomheter i Norge rammet av bærekraftdirektivet (CSRD) fra EU. Frem til nå har bærekraftrapportering vært frivillig for norske virksomheter, men fra regnskapsåret 2024 må selskaper med over 500 ansatte rapportere på klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Rapportene krever attestasjon fra revisor eller andre med myndighet til å signere.

– Om rapporteringen på bærekraft skal ha den klimaeffekten EU ønsker, er det svært viktig at selskapene og samfunnet har tillit til oss som går igjennom og godkjenner disse rapportene. Og da må vi henge med. Derfor satser vi nå stort på etterutdanning av revisorer - for å forstå bærekraftstandardene. Det er veldig spennende og vil gi yrket vårt enda mer mening, sier Heidi.

4. Revisorskolen er den perfekte lederskolen
Mens andre konsulenter jobber mer avdelingsbasert, snakker revisorer ofte direkte med toppledelse og blir ofte invitert inn i styrerommet. Både i de mindre selskapene og de store.

– Det er motiverende å snakke direkte med beslutningstakerne i selskapene vi jobber for. Vi kommer tett på forretningsstrategien og lærer sykt mye, sier Andreas Smeby Vassjo fra Deloitte.

– Heidi sitter med den samme opplevelsen. Istedenfor å starte på bunn i et selskap og jobbe seg oppover får du jobbe med mange ulike selskaper, fra ulike bransjer, og med helt ulike problemstillinger. Børsnoterte selskaper og store familieselskaper styres for eksempel ganske ulikt, sier Heidi.

Administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg, er et av mange eksempler på at revisorveien avler ledere. Hun er revisor i bunn, og har senere hatt en rekke lederposisjoner, blant annet som leder av store retailkonsern og som generalsekretær i NIF. Tilbake i Revisorforeningen er ringen nå sluttet.

– Mange av landets ledende næringslivstopper har startet karrieren i revisjonsbransjen. Her har de fått sitt første møte med toppledere, og lært hvordan de skal kommunisere og operere på alle nivåer i pyramiden. Det er få bransjer som kan matche den gratis etterutdannelsen revisoryrket gir, sier Kvalevåg.

5. Gjev tittel og signatur med høy verdi 
Har du hørt om revisors signatur? Når revisor signerer beretninger og regnskap i årsrapportene til små og store virksomheter over hele landet – kan du stole på at selskapene snakker sant om året som har gått. Denne signaturen er rett og slett gull verdt, både for virksomhetene, og for samfunnet og demokratiet vårt.

Og det er ikke uten grunn at du må levere inn politiattest for å bli godkjent som statsautorisert revisor. Som samfunnets tillitsperson er det viktig å fremstå troverdig.

For å bli statsautorisert revisor må du gjennomføre masterutdanningen, samt tre års variert revisjonspraksis. Som statsautorisert revisor får du også signaturrett. Selv om et stort team står bak en revisjon er det lederen av teamet som er ansvarlig for revisjonen og som setter sitt navn på årsrapportene.

Både Heidi og Andreas har søkt om statsautorisasjon og venter nå på godkjenning.

– Normalt er praksis at det er partner som signerer revisjonsberetningen, men det er uansett kult å få tittelen tidlig i karrieren. Det er ikke alle yrker som har en offentlig tittel, sier Heidi.

– Den mest hektiske perioden for revisorer er nå på våren, før årsrapportene skal leveres inn. Det er alltid en lettelse når teamet har signert. Det er jo sluttproduktet vårt og noe vi er stolte av. Det er alltid deilig å komme i mål, avslutter hun.