Bekreftelse av resultatinformasjon i kompensasjonsordningen og verdien av revisjon

Skattedirektoratet har utarbeidet en veiledning for bekreftelser fra en revisor eller autorisert regnskapsfører om opplysninger om ordinært resultat før skattekostnad i januar og februar 2020. Veiledningen holder et faglig uforsvarlig nivå, og Revisorforeningen frarår medlemmene å avgi bekreftelser på grunnlag av denne.

Publisert:

Bekreftelse av ordinært resultat før skattekostnad i januar og februar 2020

Bekreftelse av opplysninger i søknadene om tilskudd, er en viktig del av kontrollen i kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall. En av bekreftelsene gjelder opplysninger om ordinært resultat før skattekostnad i januar og februar 2020 for å dokumentere resultatforbedring fra 2019 (kompensasjonsforskriften § 3-1 femte ledd). Etter at forskriften ble endret i mai, kan bekreftelsen nå gis av en autorisert regnskapsfører i tillegg til en revisor.

Revisor bør ikke avgi bekreftelse på grunnlag av Skattedirektoratets veiledning

Skattedirektoratets veiledning holder etter vår vurdering et faglig uforsvarlig nivå, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. Veiledningen forutsetter omfattende kontrollhandlinger som ikke er spesielt treffsikre og som ikke har noen klar avgrensning. Hvis veiledningen skal følges fullt ut, er det heller ikke grunn til å tro at kostnadene vil bli lavere enn ved en revisjon. En revisor bør etter vårt syn derfor ikke avgi bekreftelse på grunnlag av veiledningen. 

Revisorforeningen mener at en bekreftelse av resultatopplysningene for en periode (januar/februar 2020), må gis på grunnlag av en revisjon. Skattedirektoratets veiledning bryter således med anerkjente prinsipper for ekstern bekreftelse av periodisk regnskapsrapporteing. Vi viser til tidligere utarbeidet eksempel på revisjonsberetning, med tilhørende oppdragsbekreftelse, som du som er medlem av Revisorforeningen bør bruke på slike oppdrag.

Vi tok opp de betydelige svakhetene i veiledningen med Skattedirektoratet før den ble publisert, men har dessverre ikke nådd frem med våre faglige advarsler. Nå har vi tatt dette opp på nytt i et brev til skattedirektøren

Roten til problemet ligger i reguleringen av kompensasjonsordningen

Ved å åpne for at en regnskapsfører skal kunne bekrefte periodisk regnskapsrapportering som han selv har utarbeidet, har de ansvarlige myndighetene satt verdien av revisjon på spill. Hvilken verdi har en bekreftelse fra en regnskapsfører av regnskapsførerens eget arbeid?

Revisorforeningen har i et  brev til Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Finanstilsynet allerede på et tidlig tidspunkt sagt tydelig fra om at dette var feil vei å gå. Det ble ikke gjort endringer i forskriften som følge av våre innspill, sier Per Hanstad, men Finansdepartementet har i det minste forsikret oss om at det som er gjort i kompensasjonsordningen ikke får betydning for krav til bekreftelse av periodisk regnskapsrapportering i andre sammenhenger. 

Departementet fremhever at dokumentasjonskravene er utformet på grunnlag av de særlige forholdene som gjelder for denne ordningen, og at utformingen av reglene har pågått under sterkt tidspress, uten forutgående høring og de grundige utredninger og vurderinger som normalt ligger til grunn for regelverksutforming. 

Svaret fra Finansdepartementet kan du lese her.

- Det er også et tankekors at Regjeringen og Stortinget med åpne øyne har lagt inn krav til flere typer bekreftelser i ordningen som skal gjelde fullt ut både for store og de aller minste tilskuddene, uten å vurdere kostnadene dette medfører, fortsetter Hanstad. For mange som mottar begrensede beløp i tilskudd, kan dette lede til at de må betale mer for bekreftelsene enn det de får i tilskudd. Dette er noe vi har sett hele tiden, og som vi spilte inn til Finansdepartementet før regelverket for kompensasjonsordningen ble fastsatt.