Statsbudsjettet for 2024 - skatt

Fortsatt ekstra arbeidsgiveravgift på høy lønn, men ingen «monsterskatt». Dette er hovedoverskriftene fra skattedelen av statsbudsjettet som ble fremlagt 6. oktober

Publisert:

Som ventet ble det ikke foreslått store endringer i skatteopplegget for 2024. Det er ikke fremmet noen forslag fra skatteutvalgets utredning, NOU 2022:20 (Torvik-utvalget).

Det foreslås heller ingen endringer i formuesskatten eller utbytteskatten i forhold til 2023.

De viktigste punktene i skattedelen av statsbudsjettet er:

Ekstra arbeidsgiveravgift

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % for inntekter over 750.000 kroner blir ikke opphevet fra 2024, men innslagspunktet foreslås økt til 850.000 kroner.

Se pressemelding fra Finansdepartementet.

Ingen «monsterskatt» i 2024

Regjeringen vil arbeide videre med forslaget til nye særregler for privat konsum i selskaper som ble sendt på høring i 2022. Det tas sikte på å fremme et forslag i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Næringsbeskatning

Differensiert arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet fra 500 000 til 850 000 kroner per år. Det er en forutsetning at forslaget til endring i grensen for bagatellmessig støtte blir vedtatt i EU. Dette får betydning bl.a. for foretak i økonomiske vansker og arbeidsgiveravgift i sona 1a.

Fusjonsfordringer etter såkalt trekantfusjon og -fisjon

Den skattemessige inngangsverdien settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer. Endringene innebærer en vesentlig forenkling og skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023

Selskaper som allerede har slike fusjonsfordringer/gjeld gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Dette er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.

I tillegg foreslås det å lovfeste regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond og skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo.

Avskrivningssats for el-varebiler

Regjeringen foreslår å oppheve den forhøyede avskrivningssatsen på 30 pst. for el-varebiler. Dermed gjelder den alminnelige avskrivningssatsen for varebiler på 24 pst.

Rentebegrensningsreglene og leasing

På bakgrunn av høringsinnspillene vil departementet jobbe videre med forslaget om at beregnede rentekostnader ved finansiell leasing skal regnes som rente etter rentebegrensningsreglene. Det fremmes derfor ikke forslag om dette i 2024-budsjettet. Les mer om forslaget på revisorforeningen.no.

Det fremmes imidlertid forslag om å tette to tilpasningsmuligheter i gjeldende regler.

Annet:

  • Regjeringen foreslår at gevinst også ved separat realisasjon av melkekvote skal være fritatt for personinntektsberegning. Forslaget er en oppfølging av jordbruksoppgjøret.
  • Det innføres hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv. i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.
  • Forslag om at finansielle sikringskontrakter inngår i grunnrenteinntekten for havbruk.
  • Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk holdes uendret på 1,9 pst.
  • Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten. Les mer på revisorforeningen.no.

Formue

Skattesatser og innslagspunkt holdes uendret. Det samme gjelder verdsettelsesreglene for aksjer mv.

Næringseiendommer

Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Forslaget vil redusere utleieverdien med om lag 10 pst.

Endringen skal få virkning fra 2024 - også for aksjonærer som eier aksjer i ikke-børsnoterte selskaper med næringseiendom, der grunnlaget for verdsettelsen er selskapets skattemelding for inntektsåret 2023.

Personbeskatning

Skattesatser

  • Skattesatsen for alminnelig inntekt holdes uendret (22 %).
  • Personfradraget øker fra 79 600 kroner til 88 250 kroner. Minstefradragene i lønn/trygd og pensjon videreføres imidlertid nominelt fra 2023.
  • Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, mens trinnskattsatsen øker med 0,1 prosentpoeng på de tre høyeste trinnene. Satsen i trinn 3 i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som finnmarksfradraget økes, se nedenfor. Det skjer noen justeringer i innslagspunktene for trinnskatten.

Fradrag

  • Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes fra 20 550 kroner til 30 000 kroner
  • Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner. Kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, økes fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.
  • Fradraget for fagforeningskontingent øker fra 7 700 til 8 000 kroner.
  • Reisefradraget: kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, og nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.
  • Det gjøres endringer i sjøfolkfradraget slik at flere omfattes.

Høyprisbidraget avvikles fra 1. oktober

Regjeringen foreslår å avvikle det såkalte høyprisbidraget i kraftsektoren fra og med 1. oktober 2023. Høyprisbidraget ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 for å finansiere strømstøtten og var forutsatt å være midlertidig. Høyprisbidraget utgjør 23 % av pris som overstiger 70 øre/kW.

Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024

Regjeringen foreslår grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024 med en effektiv skattesats på 35 prosent. Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader. Det er overgangsregler for eksisterende kraftverk. Halvparten av inntektene skal tilfelle vertskommunene.

Les mer i pressemelding fra Finansdepartementet  

Lovforslaget og forarbeidene: Prop. 2 LS (2023-2024)